– Hvil i fred mamma

I det solen strålte gjennom vinduet i pasientrommet på kreftpost 1, sovnet mamma stille inn og forlot oss og dette livet. Kontrasten kunne ikke vært større. Som et lys som slukkes tok hennes livsgjerning slutt. Mamma sin godhet og styrke vil aldri bli glemt.

Hun gikk så altfor brått bort, bare 67 år gammel. Vi skulle så gjerne hatt henne med oss i mange år til. Mamma fikk meg da hun bare var 21 år gammel, og etter meg kom det fem barn til. Hun viet sitt liv til familien og oss barna og hun engasjerte seg i lokalsamfunnet på bygda i Stryn. I tillegg til å oppdra barna, og å organisere hjemmet og familien, hadde hun også et stort hjerte for å hjelpe andre. Hun hadde alltid overskudd til å åpne hjemmet vårt for de som trengte en prat, et måltid eller en seng. Det var aldri rolig hjemme hos oss, og vi visste sjelden hvor mange vi ble til middag. Det er kanskje en selvmotsigelse men kaoset hjemme var et godt og organisert kaos som mamma sto trygt i - hver dag!

Å miste en mor er en smertefull opplevelse. Det er som om en del av deg blir revet bort, og du kan aldri få den tilbake igjen. Spesielt når du har hatt en mor som var så uendelig glad i deg, en som alltid hadde et varmt smil, glimt i øyet, og som alltid var der for deg når du trengte det.

Min mor var en slik person. Hun var viden kjent for sitt gode humør og sitt varme vesen. Jeg har forsøkt å ta med meg verdiene hennes videre i livet. De har hjulpet meg å bli den personen jeg er i dag. Hun lærte meg å være empatisk, tålmodig, ydmyk og respektfull for andre. Det var alltid godt å snakke med mamma og hun støttet meg i stort og smått.

Hun minnet oss ofte om å leve etter den gylne regel, et allment etisk prinsipp som også er kjent som gjensidighetsregelen. Ideen går ut på at du skal behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. I Det nye testamentet lyder regelen: «Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.»

Mamma hadde kjempet mot kreften i fem år. Det har vært mange oppturer og nedturer i løpet av disse årene. Mest nedturer dessverre, og nylig kom den største av dem alle da det ble påvist spredning til hjernen. Da gikk det fort og det endte med at jeg og alle de andre i familien, alt for tidlig, måtte si farvel til henne.

Over 37 000 mennesker i Norge får påvist kreft hvert eneste år. Vi er mange som blir berørte, enten selv eller som pårørende. Tre av fire overlever sin kreftdiagnose, men det er et altfor stort antall mennesker som lever med frykt, sorg, smerte og tap som følge av kreft.

I Norge har vi et helsepersonell som er blant de beste i verden, med høy faglig kompetanse og dedikasjon til å yte omsorg til alle som trenger det. Spesielt i utfordrende situasjoner, med livstruende sykdommer, ser vi virkelig verdien av dette. Det er takket være helsepersonellets menneskelige innsats og velferdsordningene ellers, at vi som innbyggere kan føle oss trygge og ivaretatt. Jeg er imponert over helsepersonellet ved Haukeland sykehus som behandlet både mamma og oss pårørende med respekt og verdighet de siste dagene og timene.

Alle mennesker går gjennom sorgfaser i løpet av livet. Hvor godt vi klarer oss gjennom disse fasene avhenger av samholdet. Ikke bare blant våre nærmeste men også i samfunnet rundt. Det er viktig at vi styrker dette fellesskapet og skaper trygghet for våre medmennesker. Hvordan vi som samfunn takler tunge tider bidrar til å definere vår tid på jorden og bygger et sterkere fundament for fremtidige generasjoner. Bruk derfor dagene og tiden godt sammen med dem du er glad i!