– Har Nordre Follo kommune mistet sitt moralske kompass?

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer innsenders meninger.

Var det én ting vi lærte under pandemien, var det hvilke jobber som åpenbarte seg som de viktigste. Hvem man ikke kunne unnvære på jobb, selv i en så prekær situasjon.

Renholdspersonalet i kommunen hadde en sånn jobb. De var på jobb hver dag under hele pandemien. De vasket ekstra godt og fikk flere oppgaver enn de egentlig ble betalt for. Men la oss ikke glemme; de fikk både klapp på skulderen og «applaus» for jobben de gjorde! 

Nå har applausen lagt seg, og det virker som alt er glemt. Kommunen har bestemt at kollegaene våre på Kråkstad og Skotbu skoler, og i resten av kommunen, skal miste kommunejobben. Den skal isteden settes ut på anbud. For å gjøre det billigere. Selv om all erfaring viser at anbud sjelden blir billigere, og nesten alltid dårligere. At arbeidsforholdene til renholderne blir dårlige trenger man ikke være rakettforsker for å kunne forutse, men la oss gi deg noen eksempler: - Skolen blir ikke mindre, selv om man tar mindre betalt for å vaske den. Det gir bare noen dårligere betalt og større tidspress for samme jobb.

• Kunnskap er noe som bygger seg opp over tid. Kommunen vil kvitte seg med kunnskapen til kollegaene våre og starte på bar bakke igjen og igjen, hver gang det kommer et billigere tilbud.
• Ved å fjerne faste stillinger fratar de trygghet og stabilitet i livene til kollegaene våre, som ga oss trygghet under pandemien. 
• Og ikke minst river de viktige medlemmer ut av vårt sosiale arbeidsmiljø og skaper avstand mellom arbeidsgrupper.

Det handler om anstendighet. Å kutte i arbeidsforholdene til en gruppe som tradisjonelt har hatt lite makt, er ikke et "sparetiltak". Det er sosial dumping. Det handler også om integrering - og inkludering. For hvem er disse kommunen vil frata trygghet og fellesskap på jobb?

Mange av renholderne våre kommer fra andre land, som flyktninger eller asylsøkere. Det er mennesker som har mindre muligheter på det norske arbeidsmarkedet enn mange andre, selv om de ofte har svært gode utdannelser fra landet sitt. Allikevel vasker de skolene våre. Og kontorene på rådhuset. Og alle helseinstitusjonene våre. De lærer språket, skaffer seg et liv, og blir våre kollegaer. Helt til det blir for dyrt, tydeligvis. 

Etter kommunesammenslåingen ble det en overflod av ledere, og kommunen jobbet hardt for at de skulle beholde jobben. Det skal de ha ros for. Men når disse lederne, og politikerne våre, setter opp sine egne million-lønninger og med et pennestrøk velger å ofre våre kollegers pensjon og lønn, får dette en litt mer emmen smak. Hvordan skal vi kunne stole på ledere og politikere som viser seg så umusikalske?

Vi på Kråkstad og Skotbu skoler mener at kommunens rennommé står på spill. Vi er opprørte over at vi bor i en kommune som velger å behandle sine ansatte på denne måten, og over at vi nå kanskje mister gode kollegaer vi ser på jobb hver dag. Vi forstår at beslutningen er tatt, men vi ønsker å markere vår motstand mot den. For det handler om anstendighet.

Hilsen personalet på Kråkstad og Skotbu skoler