Debatt: – Den fantastiske skogen

NB: Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter og gir uttrykk for skribentens meninger. 

Den fantastiske skogen var like ved huset der vi bodde i min oppvekst, med lyden av fuglekvitter og smatring av ekorn. Turer på kjente og ukjente stier, med forskjellige lukter , alt etter årstiden. Turer hvor roen atter senket seg i et barnesinn når noe opprørende hadde skjedd. Skogen var der og bidro til hva man kan kalle en lykkelig barndom.

Og med minner man kunne ta med seg når man trengte harmoni i en travel hverdag senere i livet.

Disse minner kom tilbake en maidag for noen år siden. Ei lita jente på 7 år hadde kommet fra Ukraina sammen med sin mor for å søke trygghet i Norge. Hun hadde blitt fulgt til skolen , men måtte hentes igjen da hun hadde kastet opp. Nervetrøbbel, tanker om fly, helikoptre, fjern støy fra krigen som stadig krøp nærmere, sammen med angsten for venner og familie.

Hennes mor tok jenta med til et sted jeg produserte ved. Der kom hun, - tynn og blek, med angst preget i det lille ansiktet. Etter noen timer, med suset fra trærne, kvitring fra fuglene, hvor hun ruslet rundt og kikket på smørblomster, løvetann og storkenebb, av og til ropte hun at hun hadde funnet en travel maurkoloni, noen biller og larver, en marihøne og mye annet rart, var hun ikke til å kjenne igjen. Fargen kom tilbake i ansiktet og hun ropte ut i fryd når hun så noe nytt. I bilen på vei hjem satt hun fornøyd i baksetet og nynnet på en ukrainsk barnesang. Livet var igjen blitt godt å leve.

Når vi nå skal avgjøre hvor mye skog vi skal ofre på utbyggingens alter kommer barne-minner tilbake. Skogen, - slik den har fått utvikle seg i generasjoner, med tyttebær og blåbærlyng, maurtuer og froskedammer lar seg ikke erstatte ved å flytte på noen jordhauger, plante noen nye trær og kalle det arealnøytralitet.

Arealnøytralitet er et ord som skal beskrive at vi tilsynelatende bringer «nye» grøntarealer inn i klimaregnskapet, som erstatning for noe vi raserer når vi bygger ut arealer, bygger ned grøntarealer og raserer skog.

Skogen utvikler seg i generasjoner, kratt gir skjulesteder for rådyr og annet småvilt. Sopp, blåbær og tyttebær samles inn og gir glede til mennesker og dyr.

Nyplantning i arealnøytralitetens navn gir ikke den allsidige topografien hvor ekorn trives og hakkespettene hakker fram larver og annet kryp fra gamle trær. I vårt nærmiljø er det observert elg og rådyr, grevling og rev, hare og ekorn . Barna har frydet seg over bitte små frosker på 10-15 millimeter og maur som bygger store maurtuer. Alle forsøk på å gjenskape arealnøytralitet spiller fallitt når man skal ta hensyn til ekte natur.

Det blir som å hugge epletrærne og tro at vi skaper balanse ved å kjøpe en eske bananer.

LA SKOGEN LEVE !

Arild Jahren er kommunestyrerepresentant for Pensjonistpartiet, men understreker at dette innlegget er skrevet som privatperson, ikke som kommunestyrerepresentant.