–Gode tall, men hva forteller de oss egentlig?
Arbeiderpartiets Shahram Ariafar svarer Høyre-duoen Bjørn Kløvstad og Knut Oppegaard i dette debattinnlegg om kommunens resultater.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsytere.
Høyre omtaler de siste regnskapstallene som «gledelig gode tall for vår kommune». Det er positivt at Nordre Follo ikke går med underskudd. Økonomisk ansvarlighet er viktig. Ingen ønsker en kommune i økonomisk ubalanse.
Men gode tall er ikke det samme som god utvikling.
Et regnskap viser inntekter og utgifter. Det viser balanse. Det viser pluss eller minus. Det viser ikke hva som er bygd ned underveis.
De siste årene har vi gjennomført en lang rekke kutt og innstramminger. Dagsenterplasser er redusert. Sykehjemsplasser holdes ledige. Kompetansemidler i skole og barnehage er kuttet. Psykisk helse for barn og unge er strammet inn. Svømmekjøring er redusert. Kunstisdriften er redusert. Investeringer er utsatt. Kommunal eiendom er solgt. Avgifter er økt.
Dette er ikke detaljer i margen. Det er strukturelle valg som påvirker mennesker.
Og dette er bare eksempler. Listen over effektiviseringskrav, nedtrekk og omstillinger er langt lengre enn det som får plass her. Når man over flere år systematisk holder igjen på kapasitet, justerer ned tilbud og skyver investeringer frem i tid, vil det nødvendigvis gi økonomisk effekt.
Men det er ikke hele historien.
Kommunesektoren har i samme periode fått økte overføringer fra Arbeiderparti-regjeringen for å håndtere krevende tider. Staten har styrket kommuneøkonomien. Renteutviklingen har vært gunstigere enn mange budsjetterte med. Lønns- og pensjonsavvik har gitt positive utslag i regnskapet.
Med andre ord: En del av forbedringen skyldes rammebetingelser og ytre forhold – ikke bare lokale prioriteringer.
Når vi skal vurdere om dette er en suksess, bør vi derfor stille oss noen ærlige spørsmål.
- Har vi brukt handlingsrommet til å styrke tjenestene?
- Har vi bygget opp kapasitet for fremtidige behov?
- Har vi investert i forebygging som reduserer kostnader på sikt?
- Eller har vi først og fremst brukt perioden til å holde igjen og skape regnskapsmessig rom?
Økonomisk ansvarlighet handler ikke bare om å unngå underskudd. Det handler også om å bygge en kommune som tåler fremtidens utfordringer. En kommune med nok kapasitet. Nok kompetanse. Nok forebygging.
Hvis vi får pluss i regnskapet samtidig som kapasiteten svekkes og tjenestene strammes inn, må vi våge å spørre om vi egentlig går fremover – eller bare holder balansen ved å bremse.
Det er mulig å være stolt av gode tall. Men det er også nødvendig å være ærlig om hva de representerer.
Så la oss stille det konkrete spørsmålet:
Hvor stor er den faktiske besparelsen som kan tilskrives kuttene alene?
Hvis vi trekker fra økte statlige overføringer fra Arbeiderparti-regjeringen, gunstig renteutvikling og tekniske budsjettavvik – hvor mye står da igjen som reell innsparing?
Og hvis den faktiske effekten er mindre enn den politiske retorikken tilsier – var det da nødvendig å gjennomføre så omfattende innstramminger?
Dette er ikke et spørsmål om å være for eller imot overskudd.
Det er et spørsmål om hva slags kommune vi ønsker å bygge.
Innbyggerne i Nordre Follo fortjener en ærlig diskusjon om det.
Shahram Ariafar
Kommunestyrerepresentant - Nordre Follo Arbeiderparti
