– Kan vi løfte blikket?
Stopp prosjektet med nytt anlegg for slambehandling, og ta opp forhandlinger med Oslo, er oppfordringen fra Halvor Stormoen i dette åpne brevet.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsytere.
Drikkevannet vårt
– åpent brev til ordfører,
kommunedirektør og gruppeledere
Dette er en åpen uttalelse som går utenfor rammene for den høringen om alternative fjellanlegg som nå er ute med frist 6.mars 2026, planid 202601.
Konklusjonen er: Stopp slambehandlingsprosjektet og ta opp forhandlinger med Oslo.
Litt bakgrunn
Tid har gått siden Statsforvalteren i 2018 kom med pålegg om å finne en løsning for slam og dekantvann fra Stangåsen, som ikke overbelaster Follo RA ved Vinterbro. I første omgang ble dette presentert som at man var pålagt å bygge et eget slambehandlingsanlegg.
Dette ble bekreftet å ikke være riktig, jf Oavis 04.03.24. Har kommunen fått tunnelsyn i slam-saken?; man var pålagt å finne en løsning, ikke nødvendigvis bygge et anlegg
Et forslag, som ikke kom fra fagetatene, ble fremmet politisk etter eksternt innspill, i sak 04/25 den 12.02.25 om å utrede en løsning med føring av dekantvann og finslam til Bekkelaget RA. Dettte ble utredet i en konsulentrapport, og deretter forlatt.
Nå har man lagt ut på høring en løsning for Fjellhall til slambehandlingsanlegg i 4 alternativer.
Man sikter også på å tilbakeføre dekantvannet inn på drikkevannet; en løsning som er faglig frarådet, blant annet med begrunnelse at dette inneholder aluminiumsulfat. Det er allment kjent at man prøver å unngå aluminium i alle varianter i tilknytning til helseutfordringer, hva enten dette er i drikkevann, i kokekar og stekepanner eller i deodoranter. Føre-var prinsippet bør slå gjennom der man ikke har entydige faglige konklusjoner. Dekantvannet utgjør ca 2 % av råvannet, så det er ikke kritisk for vannmengden om dette ikke benyttes. Aluminiumsulfat i slammet gjør også at ikke grovslam kan benyttes til jordforbedring, men må lagres i depot. Dette i motsetning til de fleste andre anlegg, som benytter jern i renseprosessen i stedet for aluminium.
Dagens situasjon
Stangåsen vannbehandlingsanlegg ble bygget i 1968, etter at Kolbotntjernet tidligere var vannkilden, men etter hvert var blitt så forurenset på grunn av utbygging at det ikke lenger var brukbart som drikkevann. Nå står vi foran samme situasjon for Gjersjøen.
Fortsatt er vannet «brukbart», men det ble klart uttalt fra fagfolk i kommunen på orienteringsmøte 11.02.26 at vannkvaliteten stadig blir dårligere, med blant annet brunere vann, etter hvert som man øker uttaket opp mot konsesjonsgrensen på 24 tusen m3 pr døgn. Det ble opplyst at dagens uttak er på 13 – 19 tusen m3 pr døgn.
Mattilsynet, med støtte fra Statsforvalteren, har kommet med kraftige innsigelser i brev 04 12 25, knyttet til foreliggende kommuneplan som har vært på høring, og signaliserer en kraftig vekst og utbygging, med forsterket forurensningsfare på Gjersjøen, som ble omtalt av ØB i slutten av februar. Der sto det:
«Hvis forurensningen i Gjersjøen fortsetter å øke, er dagens renseanlegg ved Stangåsen vannverk ikke nok. Dette kan tvinge frem behovet for nye og svært dyre renseanlegg.»
Her pekes særlig på forurensing av PFAS, Siden PFAS-stoffene er vannløselige, sprer de seg lett med vannet i bakken. Det som kjennetegner PFAS-stoffene, er den ekstremt sterke kjemiske bindingen mellom karbon og fluor. Denne bindingen er så sterk at stoffene nesten ikke brytes ned i naturen. Når de først slippes ut, blir de værende i miljøet i hundrevis av år. Stoffene hoper seg opp i levende organismer (bioakkumulering) og kan over tid føre til helseskader hos mennesker, som forstyrrelser i immunforsvaret, økt kolesterol og økt risiko for enkelte kreftformer.
Vi kan fort nærme oss samme situasjon som for Kolbotntjernet på 60-tallet, og tvinges over til andre løsninger enn å hente drikkevann fra Gjersjøen. I dag leverer Stangåsen VRA vann til «gamle Oppegård kommune» og Ås, mens Ski for øvrig kjøper vann fra Oslo. Det er tidligere opplyst at pris til innbyggerne er lik, mens vannet fra Oslo (av bedre kvalitet) er dyrere i innkjøp, og vannet fra Stangåsen i dagens drift er billigere. Det kan altså virke som om Oppegård får dårligere vannkvalitet og subsidierer vannet til Ski.
Kan vi løfte blikket?
Verden rundt oss står ikke stille. Oslo har under gjennomføring omfattende utbygginger på både vann og rensing. Ny tilførselstunnel henter vann fra Holsfjorden, i tillegg til Maridalsvannet og flere andre kilder. I stort oppslag i Aftenposten 21.01.26 uttaler direktør for Vann og Avløpsetaten at Oslo nå vil ha kapasitet til det dobbelte av hva Oslo trenger, og greit kan levere til nabokommuner også. Dette er vann av god kvalitet, som det vi i dag kjøper til Ski.
Alternativ løsning for oss:
Det må omgående skje reelle avklaringer med Oslo mht kapasitet, tekniske løsninger og økonomi. Foreløpige sonderinger som er gjennomført, er svært positive. Nå er det opp til ordfører og kommunedirektør å få en løsning til behandling.
Dette burde innebære at dagens Stangåsen VRA settes i beredskapsmodus, og hele slamrenseanlegget som man nå forbereder, kan stoppes omgående. Her burde både Statsforvalteren og Mattilsynet støtte opp. Store investeringer spares, vannforsyningen sikres med god kvalitet.
Solbråtan 3.mars 2026
Halvor Stormoen
