UKRAINA-KRIGEN

KAN ALDRI UTELUKKE DET: – Krigen i Ukraina må ikke få lov til å spre seg utover Ukrainas grenser. Alle, både Nato og Russland, er enstemmige om dette. Ingen av oss vil ha en ny storkrig. Samtidig kan man aldri utelukke at krigen vil spre seg utover Ukrainas grenser, sier Robert Mood. Her er han avbildet i minneparken på Kolbotn, ved en byste av den lokale krigshelten, Jan Baalsrud, som var aktiv i motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig.
KAN ALDRI UTELUKKE DET: – Krigen i Ukraina må ikke få lov til å spre seg utover Ukrainas grenser. Alle, både Nato og Russland, er enstemmige om dette. Ingen av oss vil ha en ny storkrig. Samtidig kan man aldri utelukke at krigen vil spre seg utover Ukrainas grenser, sier Robert Mood. Her er han avbildet i minneparken på Kolbotn, ved en byste av den lokale krigshelten, Jan Baalsrud, som var aktiv i motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig.

Robert Mood om fare for ny storkrig: – Veldig lite sannsynlig

– Det er mye som tyder på at krigen i Ukraina blir som krigen i Syria, det vil si at det blir en langvarig og blodig krig hvor krigens regler brytes og hvor sivilbefolkningen vil gå gjennom store lidelser, sier Robert Mood.

Publisert Sist oppdatert

Den pensjonerte generalløytnanten og tidligere presidenten i Norges Røde Kors, Robert Mood (63), har en mannsalder bak seg i Forsvaret – på alle nivåer fra lagfører til generalløytnant.

63-åringen, som er født i Kragerø og flyttet med familien til Ingieråsen i 2006, har ledet både Nato- og FN-oppdrag og har tjenestegjort i konfliktområder over hele verden.

Det tok litt tid før jeg innså at konflikten i Luhansk og Donetsk områder var bare et påskudd for å underlegge seg hele landet.

Robert Mood

Med 40 år i Forsvaret og toppjobber siden 1998, har han høstet mange viktige erfaringer folk kan dra nytte av.

– Hvordan reagerte du da Russland invaderte Ukraina natt til torsdag 24. februar?

– Det blir feil å si at dette var overraskende. Vi visste at det skulle skje, men tidspunktet og omfanget av dette var overraskende. De fleste, inkludert meg, trodde på at Russlands president, Vladimir Putin, skulle konsentrere seg om Luhansk og Donetsk områder, ikke om hele Ukraina. Det tok litt tid før jeg innså at konflikten i Luhansk og Donetsk var bare et påskudd for å underlegge seg hele landet, sier Mood.

Les også: Resept for livet fra Robert Mood

– Provoserende og ydmykende

Putin har flere ganger rettet sterk kritikk mot de vestlige forsikringene fra den kalde krigens slutt om at Nato ikke ville gå østover. Robert Mood sier at selv om historikerne strides om hvor konkrete og sterke garantier Russland fikk mot en ekspansjon av Nato den gang, er det ikke overraskende at utvidelsene østover oppleves både provoserende og ydmykende av Putin og mange russere.

Mood mener også at USA og Europa har forsømt seg diplomatisk i forhold til til Russland etter den kalde krigen, og at det er en av grunnene til at Putins politikk har blitt mer og mer aggressiv.

Det var ingen i Vesten som har misforstått budskapet fra Putin siden 2007, men vi har ignorert det. Enten vi liker det eller ei, er nok dette medvirkende til krigen i Georgia i 2008 og da Ukraina-konflikten startet i 2014.

Robert Mood

Satte røde streker i 2007

– Vi har blitt advart siden februar 2007. Det var da Putin langet ut mot USA og Vesten på den årlige konferansen for verdensledere om sikkerhet og forsvar, som ble holdt i München i Tyskland. Da advarte han Nato og Vesten mot å krysse Russlands «røde linjer». Putin sa at det blir som å krysse den røde linjen hvis Vesten ekspanderer ytterligere og hvis russerne føler at deres sikkerhetspolitiske interesser er i fare, sier Mood.

Under denne talen i 2007 sa Putin at USA tråkket over sine nasjonale grenser på alle mulige måter, og at dette var veldig farlig. Han sa også at en slik politikk ville stimulere til et våpenkappløp, og at den kunne på sikt føre til nye konflikter, som igjen ville føre til krav om militær innsats fra Nato-land som Norge.

– Det var ingen i Vesten som har misforstått budskapet fra Putin siden 2007, men vi har ignorert det. Enten vi liker det eller ei, er nok dette medvirkende til krigen i Georgia i 2008 og da Ukraina-konflikten startet i 2014, sier Mood.

Mer offensivt diplomati

– Hva burde ha vært gjort annerledes etter din mening?

– Det burde ha vært mer offensivt diplomati ovenfor Russland før og etter 2014, men også nå før krigen brøt ut, og vi burde diskutert sikkerhetsarkitekturen i Europa kontinuerlig (institusjoner, Nato, avtaleverket om øvelser og nedrustning med mer). Dette handler jo først og fremst om vårt fellesskap i Europa, sier Robert Mood.

Om propagandakrigen

Husk at propagandakrigen pågår for fullt fra alle sider av konflikten.

Robert Mood

Mood ser at mange nordmenn er veldig bekymret som følge av det som de leser og ser i media om Ukraina-krigen.

– Les mindre nyheter eller i hvert fall ikke sitt med nesen inn i nyhetene. Husk at propagandakrigen pågår for fullt fra alle sider av konflikten, og den pågår ved siden av krigen. Det er mye "clickbait" og dramaturgi i nyhetene om krigen. Det er derfor svært viktig å velge pålitelige nyhetskilder. Jeg bruker BBC og the Guardian, sier Mood.

Kan bli langvarig og blodig

– Det ser ut som at Putin trodde at det skulle bli en tilnærmet fredelig innmarsj, men det visste seg at det ukrainske folket ville ha noe annet. Motstanden skaper en helt ny situasjon, og det er dette jeg er mest urolig for, sier Mood.

Han trekker paralleller til krigen i Syria, som har pågått siden 2011 mellom landets myndigheter og ulike opprørsgrupper. Mange andre land har blandet seg inn i konflikten. Krigen har ført til store ødeleggelser, flere hundretusen mennesker drept, og millioner på flukt.

– Det er mye som tyder på at krigen i Ukraina blir som krigen i Syria, det vil si at det blir en langvarig og blodig krig hvor krigens regler brytes og hvor sivilbefolkningen vil gå gjennom store lidelser. De som lurer på hvor ille det kan bli inne i Ukraina hvis vi ikke tilbyr Putin en diplomatisk utvei, kan se til Syria. Bashar Assad hadde heller ikke noe annet valg, ifølge seg selv. En mentalitet Putin lett kjenner seg igjen i, sier Mood.

Tror på intern krig

27. februar, tre dager etter at store russiske styrker rullet over grensene til Ukraina, holdt Putin en TV-tale som rystet en hel verden. I talen varslet Russlands president at landets enorme arsenal av atomvåpen skulle settes i økt beredskap som følge av det spente forholdet til Nato.

De som lurer på hvor ille det kan bli inne i Ukraina hvis vi ikke tilbyr Putin en diplomatisk utvei, kan se til Syria.

Robert Mood

– Tror du på en storkrig eller atomkrig?

– Nei, men man skal være veldig forsiktig med å spå framtiden. Det er i hvert fall veldig lite sannsynlig at Nato og Vesten vil bli involvert i Ukraina-krigen. Nato vil avskrekke Russland. Det er viktig å huske at Nato er ti ganger sterkere enn Russland, både militært og økonomisk. Nato vil opptre samlet og bestemt ved russisk aggresjon mot et Nato-land, inkludert Norge. Det gjør at selv et begrenset angrep på Norge er nesten utenkelig. Jeg tror mer på at denne krigen blir en intern krig i Ukraina, dessverre for det ukrainske folket, sier Mood.

Samtidig påpeker han at historisk sett ser man at militær makt ofte skaper betydelig flere problemer enn den løser når den settes inn.

– Du havner oftest på et helt annet sted enn du hadde til hensikt når våpenmakt blir viktigste verktøy, sier Mood.

– Ingen vil ha en ny storkrig

Ukraina har bedt Nato om å stenge flyforbudssone over Ukraina, men forsvarsalliansen har sagt tydelig på at det ikke er aktuelt siden dette ville bety at Nato-fly måtte skyte ned russiske fly. Det ville bety en voldsom eskalering av krigen.

Krig i Norge og Europa, samt atomkrig er – og vil forbli – en reell mulighet. Hvis den – gud forby – skulle komme, vil vi knapt få et forvarsel.

Robert Mood

– Krigen i Ukraina må ikke få lov til å spre seg utover Ukrainas grenser. Alle, både Nato og Russland, er enstemmige om dette. Ingen av oss vil ha en ny storkrig. Samtidig kan man aldri utelukke at krigen vil spre seg utover Ukrainas grenser, sier Mood.

– Betyr det at det som foregår nå i midten av Europa er avtalt mellom stormaktene?

– Nei, men det er forståelse i Nato og stormaktene om at ingen ønsker å risikere en storkrig som sprer seg, sier Robert Mood.

Om beredskap og sikkerhet

– Det er like naivt i dag, som det var for 100 år siden, at krig og konflikter ikke vil skje i Europa, på kort varsel. Vi må ha klare forventninger til våre myndigheter om at de skal ivareta sikkerhet og beredskap, slik at vi er forberedt hvis det nå skulle ramme oss, sier Mood.

Han mener at de norske politikerne har forsømt seg i 20 år når det gjelder Norges beredskap, sikkerhet samt selvforsyningsgrad av blant annet mat, medisiner.

– Jeg er lei av naive og ansvarsløse politikere som ikke prioriterer sikkerhet og beredskap. Krig i Norge og Europa, samt atomkrig er – og vil forbli – en reell mulighet. Hvis den – gud forby – skulle komme, vil vi knapt få et forvarsel, sier Mood.

– Hvordan er du selv forberedt?

Ukraina-krigen er bare en påminnelse om at det er viktig med egenberedskap.

Robert Mood

– Jeg er alltid forberedt, og det er uavhengig av Ukraina-krigen. Den er bare er bare en påminnelse om at det er viktig med egenberedskap. Jeg passer alltid på at jeg har tørrmat og hermetikk til meg og familien for 14 dager, Jodix, kokeapparat som går på gass og alt annet som trengs for å klare oss selv i en periode, det vil si en komplett førstehjelps- og beredskapspakke. Jeg anbefaler alle sammen å følge rådene om egenberedskap, utarbeidet av Røde Kors eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSA).

Les også: – Skal ikke utleveres til noen før det er aktuelt

Kritisk til støtte med våpen

Robert Mood sier Norge og Vesten må gjøre det de kan for å støtte Ukraina. Samtidig er han kritisk til Jonas Gahr Støres beslutning om å sende våpen fra Norge til Ukraina.

Norge burde ikke ha sendt våpen til Ukraina.

Robert Mood

– Norge burde ikke ha sendt våpen til Ukraina. Vi burde heller bruke det rekordhøye overskuddet vårt fra salget av olje og gass som følge av krigen, til å levere humanitær bistand inne i landet og å etablere tre luftbroer til flyplasser så nær grensen til Ukraina som mulig, for å kunne hente kvinner og barn fra Ukraina, så mange som mulig, sier han.

Les også: Her er våre tilfluktsrom

1,5 million flyktninger

Ifølge FN er allerede 1,5 million ukrainere flyktet til nabolandene de siste ti dagene. Dette er den raskest voksende flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig.

Mood mener at det Ukraina trenger mest av alt er humanitær innsats og hjelp til å skaffe flyktningene mat, husly, helse og skolegang, og at norske kommuner bør få økonomisk støtte fra staten til å organisere mottak og integrering.

EVAKUERING: Bildet viser evakueringen fra landsbyen Demydiv nord for Kyiv i slutten av forrige uke.
EVAKUERING: Bildet viser evakueringen fra landsbyen Demydiv nord for Kyiv i slutten av forrige uke.

– Det Ukrainas befolkning trenger minst av er symbolsk politisk støtte med våpen. Mange land står i kø og Norge sender M-72-panservernraketter. Dette er ikke et defensivt våpen, som Anniken Huitfeldt hevdet, men et lett og håndholdt rakettvåpen som er velegnet til angrep på både stridsvogner, kjøretøy, bunkere, skyttergraver og ikke minst i byer og inne i bygninger, forklarer Mood.

Jeg har heller ikke tro på at Russlands økonomi kollapser av de innførte sanksjonene. Historien viser at det er vanlige mennesker som rammes hardest av sanksjonene.

Robert Mood

Tror ikke på regimeendring

Mood sier at han har sympati for de vestlige sanksjonene mot de russiske oligarkene, men synes det er vanskelig å si om det var riktig eller ikke å utvide sanksjonene til å gjelde også for idretten og kultur.

– Jeg har heller ikke tro på at Russlands økonomi kollapser av de innførte sanksjonene. Historien viser at det er vanlige mennesker som rammes hardest av sanksjonene. Det er også naivt å tro at sanksjonene og misnøye blant russerne vil føre til en regimeendring, men jeg er enig i at det var viktig å innføre sanksjoner som ett av flere virkemidler mot Putins aggresjon, sier Mood.

Strategiske ABC-en

– Norge er en tydelig stemme i både Nato og FNs sikkerhetsråd. Vi må snakke og agere ut fra den strategiske ABC-en om at en statsleder som ikke ser noen utvei, som har alt å tape, blir farligere og farligere, sier Mood.

– Hvilken løsning ser du på Ukraina-krigen?

Putin må tilbys en diplomatisk utvei, slik at han kan gå ut fra Ukraina og føle at han har æren i behold og at han ikke vil tjene noe på å fortsette krigen.

Robert Mood

– Vi må komme til en situasjon hvor Putin ser at han har mer å tape på å fortsette enn å avslutte krigen i Ukraina. Jeg mener at dette ikke er umulig. Putin må tilbys en diplomatisk utvei, slik at han kan gå ut fra Ukraina og føle at han har æren i behold og at han ikke vil tjene noe på å fortsette krigen, sier Mood.

– Man kan si at vestlige politikerne har gått i søvne inn i i denne konflikten og kan kritiseres for mye av forløpet. De har blitt advart mange ganger, men de har ignorert advarslene, sier Mood.

– I Norge har vi erklært at vi ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid og ingen Nato-baser, og at vi ikke skal arrangere store øvelser nær den russiske grensen. Den slags tenkning og diplomati burde ha vært en del av tenkingen rundt Ukraina etter den kalde krigens slutt, påpeker den pensjonerte generalløytnanten.

Tabloide mediebildet

– Hvordan reagerer du på situasjonen Europa står i nå, med en brutal storkrig mellom Europas to største land?

– Det er helt forkastelig og svært alvorlig. Krigen kan eskalere ytterligere. Det kommer nå flere ulike grupper av fremmedkrigere til Ukraina. Til og med de som har erfaring fra IS-krigen er allerede på vei dit, sier Mood bekymret.

Selv om det er mye å kritisere Russland for, fordreier vi virkeligheten når vi ensidig fremstiller Russland og russere som den store skurken, med USA og Vesten som lytefrie forsvarere av demokratiet.

Robert Mood

Samtidig påpeker han at det tabloide mediebildet preger den norske oppfatningen av konflikten i Ukraina. Han advarer også mot hylekoret som hauser opp stemningen, samtidig som det dyrkes gjennom media fiendebilder av Russland og russere som onde enfoldige skurker.

– Selv om det er mye å kritisere Russland for, fordreier vi virkeligheten når vi ensidig fremstiller Russland og russere som den store skurken, med USA og Vesten som lytefrie forsvarere av demokratiet, sier Mood.

Dette kan føre storkrigen nærmere

– Dette må vi passe oss på. Vi må dempe påstander og karakteristikker mot Putin og alle russere. Konkurransen om å være mest høyrøstet med aggressiv retorikk kan føre krigen nærmere oss og kan bidra til at Putin gjør irrasjonelle handlinger. Når han ikke har noe å tape og iallfall ikke noe å vinne, da blir det farlig. Vi har rett og slett et medansvar for at vi ikke kommer dit, sier Mood.

Han advarer også mot en kritikkløs persondyrkelse av den ukrainske lederen.

Ukrainske myndigheter har selvsagt også et ansvar for at vi har havnet der vi er nå.

Robert Mood

– Ukrainske myndigheter har selvsagt også et ansvar for at vi har havnet der vi er nå. De er tettere på Russland enn noen av oss andre og har sett utviklingen siden krigen i Georgia i 2008. Minsk-avtalen fra 2015, som tok sikte på å stanse voldshandlingene i Donbass, ble ikke blitt fulgt opp av Ukraina som den burde, sammen med landene som signerte avtalen (Russland, Hviterussland, Tyskland og Frankrike), sier Mood.

BLE BOMBET: Bildet ble tatt mandag 7. mars i byen Irpin, som har rundt 50.000 innbyggere og ligger like nordvest for Kyiv. Byen ligger i veien for russiske tropper som prøver å rykke frem mot Kyiv.
BLE BOMBET: Bildet ble tatt mandag 7. mars i byen Irpin, som har rundt 50.000 innbyggere og ligger like nordvest for Kyiv. Byen ligger i veien for russiske tropper som prøver å rykke frem mot Kyiv.

Begge parter har ansvar

Mood påpeker at det også er viktig å minne om at når krigen nå er i gang, har både angriper og forsvarer ansvar for å beskytte sivilbefolkningen.

– Krigens regler (Geneve-konvensjonene) setter forbud mot å angripe sivile mål, men også mot å plassere militære installasjoner nær sivile som da kan rammes. Reglene stiller også krav til både opplæring, organisering og statlig kommando, understreker den erfarne 63-åringen.

UTRYGT: Bildet ble tatt mandag 7. mars i byen Dnipro (Dnipropetrovsk før 2016), en av landets største industribyer, og viser barn og kjæledyr som gjemmer seg i et tilfluktsrom under luftangrepene.
UTRYGT: Bildet ble tatt mandag 7. mars i byen Dnipro (Dnipropetrovsk før 2016), en av landets største industribyer, og viser barn og kjæledyr som gjemmer seg i et tilfluktsrom under luftangrepene.

Om vårt medansvar

BLE TRUFFET: Bildet, som ble tatt i landsbyen Kapitanivka (250 kilometer sør for Kyiv) søndag 6. mars, viser et privat hus som ble ødelagt i brannen som oppstod etter at huset hadde blitt truffet av en rakett.
BLE TRUFFET: Bildet, som ble tatt i landsbyen Kapitanivka (250 kilometer sør for Kyiv) søndag 6. mars, viser et privat hus som ble ødelagt i brannen som oppstod etter at huset hadde blitt truffet av en rakett.

Mood har mye erfaring fra Midtøsten da han snakket mange sider i de militære konfliktene. Han mener dialog blir viktigere i takt med at krisen blir større.

– Det er når vi slutter helt å snakke, det blir virkelig farlig, påpeker han.

– Norge sitter i FNs sikkerhetsråd og har en viktig rolle i Nato. Vi har åpenbart et medansvar, spesielt når det gjelder humanitær bistand, sier Mood.

– Europa er i grunnleggende endring

Videre påpeker Mood at det samme gjelder også for Vesten.

– Vesten har også et medansvar. Vestlige politikere må velge diplomati og forhandlinger fremfor å sende våpen og bidra til enda mer vold og eskalering av konflikten. Volodymyr Zelenskyj, Vladimir Putin, Joe Biden, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Ursula von der Leyen må alle ta ansvar for å snakke med innestemme fremfor å slynge fornærmelser. For å skåne sivile må de gjøre alt de kan for å stanse eskaleringen av krigen, sier Mood.

– Det som skjer er stor-politikk. Europa er i grunnleggende endring. Nettopp da blir grunnleggende prinsipper som at de sivile skal ha beskyttelse uansett, viktigere enn noen gang, legger han til.

Oppfordret til nytenkning

I en kronikk i Forsvarets forum fra januar i år reiste Mood flere ulike problemstillinger, for å bidra til stabilitet og varig fred i Europa.

Volodymyr Zelenskyj, Vladimir Putin, Joe Biden, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Ursula von der Leyen må alle ta ansvar for å snakke med innestemme fremfor å slynge fornærmelser. For å skåne sivile må de gjøre alt de kan for å stanse eskaleringen av krigen.

Robert Mood

– Er det for eksempel mulig å se for seg nye institusjoner, eller grunnleggende reformer av de eksisterende? Er det mulig å se for seg et mer defensivt Nato som åpner for alle, inkludert Russland, hvor medlemmene avstår fra baser og atomvåpen utenfor egen stats territorium? Et er sikkert, uten nytenking styrer vi med stor sannsynlighet mot konflikt og krig både på kort og lang sikt, skrev han.

– Med-krigere mot Russland

Mood mener også at det Norge minst av alt trenger nå er å være bidragsyter til at Ukraina-krigen sprer seg.

– Når regjeringen vår nå, ifølge folkerettsekspert Cecilie Hellestveit, har gjort oss til med-krigere mot Russland ved at vi sender våpen til Ukraina, øker faren for at Russland – uten å bryte folkeretten – kan krenke vår suverenitet i nord. Risikoen øker for at krigen kan spre seg, sier Mood.

Mandag 7. mars havnet Norge er på en lengre russisk liste over land som har gjennomført «uvennlige handlinger mot Russland, dets næringsliv og dets folk» og har innført sanksjoner mot landet etter «spesial-militæroperasjonen» i Ukraina.

30.000 til 50.000 ukrainere

– Hva kan Norge gjøre i denne situasjonen for å hjelpe Ukraina?

– Det vi kan gjøre nå er å sende tydelige signaler til våre politikere om at den humanitære hjelpen vi sender til Ukraina er alt for lite. De flyktningene som kommer hit bør vi ta imot med åpne armer. Vi kan ta imot 30.000 til 50.000 ukrainere. Vi bør også legge armene rundt skuldrene til de ukrainske og de russiske familiene som bor blant oss. De uroer seg veldig mye og de har ikke noe med dette å gjøre, sier Mood.

Les også: Viser frem kunsthekling

Har pågått i åtte år, ikke i to uker

Den humanitære situasjonen i Ukraina er svært dramatisk. men det er også viktig å huske at Ukraina-konflikten har pågått i åtte år, ikke i to uker.

Siden den begynte i 2014 har over 13.000 mennesker blitt drept (cirka 25-26 prosent av disse er sivile) i det som hittil har blitt kalt kamphandlinger i Luhansk og Donetsk områder (deler av Donbass-regionen i Øst-Ukraina). Mesteparten av de drepte og sårede blant de sivile (2.082 av de totalt 3.345 drepte sivile og 4.000 av over 7.000 sårede sivile) ble registrert i 2014. Dette er ifølge tallene fra OSSE for perioden fra april 2014 til november 2019.

Siden 2014 har den sivile befolkningen i de to utbryterrepublikkene LNR og DNR i Donbass ikke fått medisiner eller humanitær hjelp fra Ukraina eller Vesten. Banksystemet har blitt blokkert. Siden desember 2014 har den ukrainske regjeringen stoppet utbetalingen av pensjoner i disse områdene. Støtten til barnefamilier og andre sosiale tjenester har også opphørt.

For å kunne motta pensjon og de sosiale ytelsene, måtte befolkningen i de to okkuperte områdene registrere seg som internflyktninger i de regjeringskontrollerte områdene, og kunne bevise dette annen hver måned. Dette ble betraktet som en årsak til at mange har valgt å flytte ut.

1,4 millioner internt fordrevne

Samtidig har mange forblitt boende i Lugansk og Donetsk områder. De fleste av dem, særlig pensjonister og barnefamilier, hadde heller ikke økonomi til å flytte ut og starte alt på nytt siden den månedlige økonomiske støtten fra staten til internflyktningene er svært liten. Per mars 2020 var den på 170 kroner per måned for arbeidsdyktige og 380 kroner for pensjonister og andre som ikke er i stand til å jobbe.

Alt dette kommer frem i et temanotat fra april 2020, utgitt av Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo). Den sistnevnte innhenter og analyserer informasjon om samfunnsforhold og menneskerettigheter i land som Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har behov for kunnskap om.

Konflikten i Donbass har ført til at 734.000 ukrainere var internt fordrevne ved inngangen til 2021, og over 56.000 ukrainere har flyktet fra landet, ifølge Flyktninghjelpen (2022). Inkludert fordrevne fra Krym, er det snakk om totalt cirka 1,4 millioner registrerte.

Når ikke hele Ukraina

Det må være en politisk avklaring rundt dette. Vi må derfor presse både våre egne myndigheter og ukrainske myndigheter til å sikre humanitær hjelp også i disse områdene.

Robert Mood

– Vi kan ikke komme med humanitær hjelp til de sivile i hele Ukraina, særlig når det gjelder Øst-Ukraina og de to okkuperte områdene, men vi må presse på og vi kan uansett hjelpe mange, sier Mood.

– Norge visste om den humanitære situasjonen i Donbass som den sivile befolkningen har havnet i. Hva er årsaken til at verken norske eller de andre internasjonale hjelpeorganisasjonene har bidratt med humanitær hjelp til de sivile i de okkuperte områdene siden 2014?

– Det må være en politisk avklaring rundt dette. Vi må derfor presse både våre egne myndigheter og ukrainske myndigheter til å sikre humanitær hjelp også i disse områdene. Redd Barna, Røde Kors, Flyktninghjelpen og de andre hjelpeorganisasjonene må kreve at humanitær hjelp spres til hele Ukraina, sier Mood.

Les også: Samlet inn 2.000 kroner til Ukraina

SLIK KAN DU HJELPE UKRAINA:
SLIK KAN DU HJELPE UKRAINA:
Powered by Labrador CMS