Mystisk lokal dame utbetaler store beløp - igjen!

NB: Denne saken ble først publisert 14. september 2024. Den republiseres i forbindelse med at legatet åpner for å ta i mot søknader. 

– Tante Lisen vokste opp på Kolbotn og hadde hele livet strek tilknytning til hjemstedet sitt. Hun etterlot seg en del arv som hennes etterfølgere ønsket å gi tilbake til idretten, sier nevøen til Lisen Espeland, Gunnar Jahren. 

Espeland var som mange viktig i utviklingen av det som i dag er idrettstilbudet i gamle Oppegård kommune. Hun var blant annet fryktløs i hoppbakken og var med å starte pikespeidertroppen i 1927. I 1990 døde hun, men den dag i dag bidrar arven hennes til å gjøre idrett og fritidsaktiviteter tilgjengelig for barn og unge i gamle Oppegård. 

– Totalt ble det satt av 1,5 millioner kroner til legatet og det utbetales ikke mer enn 100.000 kroner hvert år, så får vi heller summen bli litt mindre hvert år, etter hvert som pengene tar slutt, forteller Jahren som sitter i legatets styre.

Teksten under er først publisert i Follominne. Teksten er forkortet og forenklet ved hjelp av kunstig intelligens og kontrollert av redaksjonen i Oppegård Avis.

Bildet av Lisen Espeland øverst i saken er fotobehandlet av vårt AI-verktøy for å bedre fotokvaliteten. Resultatet er kvalitetssjekket av redaksjonen.

Kvinnen som aldri glemte sin hjembygd

Lisen Espeland (25. september 1915–19. april 1990) var en bemerkelsesverdig kvinne som, til tross for en karriere i utenrikstjenesten og mange år i utlandet, alltid beholdt en sterk tilknytning til sitt fødested, Kolbotn i gamle Oppegård kommune. Hennes barndom og ungdom var preget av pionertiden da Kolbotn vokste frem som en forstad til Oslo.

Selv om Lisen jobbet store deler av sitt liv som diplomat, blant annet 32 år ved ambassaden i Athen, var hennes engasjement for barn og unge hjemme i Oppegård sterkt. Hun var spesielt opptatt av å hjelpe dem som økonomisk sett hadde begrensede muligheter til å delta i fritidsaktiviteter som idrett, speideren, og musikkorps. Dette engasjementet førte til at hennes familie, etter hennes ønske, opprettet et legat som fortsatt gir økonomisk støtte til barn og unge i Oppegård.

Fryktløs skihopper 

Som ung brøt Lisen barrierer ved å delta i aktiviteter som den gangen hovedsakelig var forbeholdt gutter. Hun var kjent for å hoppe på ski i de lokale rennene, og ble til og med invitert til å åpne store konkurranser. Lisen var også aktiv i speiderbevegelsen, og hun beholdt livslange vennskap med sine speidervenner fra Kolbotn.

Lisen var ikke opptatt av å fremheve egne prestasjoner. Hun var heller en person som verdsatte fellesskap og samhold. Dette speilet seg i hennes støtte til ungdomsarbeid og aktiviteter som styrket fellesskapet i lokalsamfunnet. Familien Espeland, med faren Niels Espeland som ordfører på 1920-tallet, var en sentral aktør i å bygge opp lokalsamfunnet på Kolbotn.

Lisens innsats i utenrikstjenesten ble anerkjent med Sankt Olavs medaljen, en utmerkelse for hennes arbeid med å fremme forbindelsene mellom Norge og Hellas under en politisk turbulent tid. Lisen var tilknyttet utenrikstjenesten i Hellas i 32 år. Likevel var det kanskje hennes vilje til å hjelpe dem som sto utenfor, både i utlandet og hjemme i Norge, som best karakteriserte henne.

Gjennom sitt legat lever Lisen Espelands ønske videre–å gi barn og unge i Oppegård de mulighetene hun selv så mange savnet i sin barndom.

Søknadsfrist for årets legat er 1. november. Lag og foreninger i gamle Oppegård bes sende sin søknad til enidninni@gmail.com merket Vicekonsul Lisen Espelands Legat.