Lokal valgrekord – ville gitt maktskifte i kommunen
Kun 72 stemmer skilte to av de lokale styringspartiene i årets stortingsvalg i Nordre Follo. I gamle Oppegård var gapet større, og resultatet ville ført til et skifte om det var kommunevalg.
Valgdeltakelsen i Nordre Follo var blant de høyeste i landet:
Hele 83,7 prosent av de 45 642 stemmeberettigede avga stemme.
– Vi er utrolig fornøyde med at nesten 84 % av de stemmeberettigede i Nordre Follo har stemt, sier Pål Hægland, kommunikasjonsrådgiver i Nordre Follo kommune til Oppegård Avis.
De fleste i Nordre Follo valgte å forhåndsstemme. 63,6 % var innom i forkant av valgdagen for å utøve stemmeretten sin.
– Det er jo helt utrolig bra tall, og det er en oppgang fra forrige stortingsvalg i 2021, så det er jo enda bedre, da hadde vi en valgdeltakelse på 81,3 %, forteller Hægland.
Ap ble størst
Og når alle stemmer er talt opp, er tallenes lokale tale klar. Arbeiderpartiet ble klart størst i kommunen, med 29,2 prosent og 9 554 stemmer. Høyre fulgte på andreplass med 20,8 prosent, hakk i hæl av Fremskrittspartiet på 20,6 prosent.
Det vil si at det i Nordre Follo kun var 72 stemmer som skilte de to styringspartiene Høyre og FrP.
Resultatet i kommunen ble dette:
Ville gitt rødt kommunestyre
Dersom dette hadde vært resultatet ved kommunevalg ville kommunestyre sett ganske annerledes ut.
I dag styres Nordre Follo av en borgerlig blokk bestående av Høyre, Frp, Pensjonistpartiet og Senterpartiet. Men dersom stortingsvalg-tallene hadde vært kommunevalg, ville det vært snudd på hodet.
- Dagens styringspartier (H, Frp, Sp og PP) fikk totalt 44,4 prosent, mens opposisjonen (Ap, SV, MDG, Venstre og Rødt) fikk 49,9 prosent. De resterende 5,7 prosentene ble fordelt på diverse mindre partier og blanke stemmer.
Det betyr at Ap med resten av opposisjonen ville hatt flertall i kommunestyret, mens dagens borgerlige samarbeid hadde mistet makten. Vel å merke gitt at blokkene består som de er i dag, og at Venstre og KrF hadde fortsatt samarbeidet på venstresiden i kommunen.
Når vi da litt lekent ber AI beregne mandatfordelingen for oss med Sainte-Laguë- metoden, ville det gitt følgende nye fordeling mellom blokkene i kommunestyret:
- Dagens posisjon (H + Frp + Sp PP): 21 mandater
- Alternativ blokk (Ap + SV + MDG + V + R): 25 mandater
PS! Ved siste publisering etter stemmeopptelling onsdag kveld er resultatet noe endret. Det siste resultatet, er da ifølge Nrk.no at Ap går ned til 28,8 %, Frp rykker opp til 20,7 % og er dermed nest størst, Høyre 20,5 %, MDG, Venstre, Rødt og Sp går også opp og ender på henholdsvis 6,3 %, 5,5 % og 4 %, og 1,8 %.
Gamle Oppegård skiller seg ut
Isolerer vi ut gamle Oppegård alene, ser tallene annerledes ut, basert på resultatene i de lokale valglokalene. Da har vi vel å merke ikke tatt høyde for at det er litt tilsig og frasig utover gamle grenser, men satt opp tallene med en antagelse om at dette speiler hovedtrenden i nedslagsfeltet til det enkelte valglokale.
Og i tallene fra valglokalene på Greverud, Sofiemyr og Kolbotn, kan vi se følgende:
Ap har enda litt høyere oppslutning enn i Nordre Follo sammenlagt, og kommer så vidt over 30 %. Høyre ligger 2,1 prosentpoeng høyere enn i resten av kommunen, og lander på 22,9 %.
FrP derimot har 4,5 prosentpoeng lavere oppslutning i gamle Oppegård enn i resten av kommunen, og ser et sluttresultat på 16,1 %.
Sagt med andre ord: Høyres forsprang på FrP i gamle Oppegård utgjør et betydelig større antall stemmer enn de 72 som skilte dem i tallene fra hele Nordre Follo.
Kort oppsummert kan vi da si at gamle Oppegård er et område der Ap og Høyre står sterkere, mens styringspartiene Frp og Sp svakere. Venstre og MDG har noe bedre oppslutning enn ellers i Nordre Follo, mens SV, KrF og Rødt også ligger lavere her enn totalt sett i kommunen.
Vi kan også nevne at Pensjonistpartiet og Partiet Sentrum fikk færre enn 50 stemmer i stemmelokalene i gamle Oppegård, mens de fikk henholdsvis 374 og 72 i Nordre Follo totalt.
Satser på 75 %
Det er vanlig at deltakelse i kommunevalget er lavere enn ved stortingsvalget, men Pål Hægland satser på rekorddeltakelse også om to år.
– Vår oppgave er å legge til rette for at alle får stemt, uavhengig av hva man stemmer og hvem som vinner, sier han.
Hægland legger også til at han håper å øke deltakelsen i kommunevalget som kommer i 2027 til 75 %, fra 66,3 %, som det var i 2023.
Og for å få til det må han ha et godt lag på banen, noe han understreker at de absolutt har hatt i år.
– Valgmedarbeiderne våre har virkelig stått på. De har jobbet som helter gjennom hele valget, og ikke minst på selve valgdagen, dette står til høyeste karakter, sier Hægland avslutningsvis.
