SOFIEMYRÅSEN: Shahram Ariafar (AP) mener forslaget om å kutte SFO for barn med særskilte behov er et dårlig forslag, både av hensyn til barna, men også for kommuneøkonomien.

Bekymret for de svakeste: – Jeg gruer meg til å se kuttlisten i mars

– Det snakkes mye om nytenking, men det utføres kutt. Kutt er ikke nytenking, sier Shahram Ariafar (AP) til Oppegård Avis da vi møter ham utenfor Sofiemyråsen ressurssenter.

Publisert

Ariafar reagerer sterkt på at det er sendt ut et forslag på høring om å kutte SFO for 8-10 klasse. Dette gjelder i hovedsak de svakeste gruppene barn som har særskilte behov, blant annet elever ved Sofiemyråsen.

KORT FORTALT:

  • Shahram Ariafar uttrykker sterk bekymring over forslaget om å kutte SFO-tilbudet for elever med spesielle behov.
  • Han mener at slike kutt vil føre til økte kostnader for helse- og omsorgstjenester, og at det er viktig å få riktige tall på bordet før beslutninger tas.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Ariafar har selv en datter med en diagnose som gjør at hun trenger annen oppfølging enn andre barn.

– Det er barn med særskilte behov som har SFO-tilbud i den aldersgruppen, for eksempel her på Sofiemyråsen, sier han.

Han mener også at det er underlig at dette forslaget kommer nå, da det for kort tid siden ble signalisert noe helt annet.

– I tertialrapporten ble det beskrevet at SFO var et alternativ til helse- og omsorgstjenester. Men nå skal det plutselig kuttes, det er vanskelig å forstå hvordan man tenker her, sier han.

Ordningen med SFO for barn med særskilte behov er ikke lovpålagt, men vanlig praksis i mesteparten av landet, ifølge Ariafar. 

– Det er et ledd i å gi disse barna en stabil hverdag gjennom grunnskolen, forklarer han videre.

Tvil om tall

Shahram Ariafar sendte spørsmål til kommunedirektøren om hvor mange dette vedtaket ville gjelde.

Svaret var seks elever.

– Hvis det bare seks elever synes jeg det er rart å skulle gjøre et vedtak som ødelegger en stabil hverdag for dem.

Men Ariafar mener at tallet ikke stemmer, og lurer nå på hvorfor de ikke er riktige.

– Jeg syntes det hørtes veldig lavt ut, og undersøkte litt selv. En rask opptelling ga 19 elever på disse trinnene, og da har jeg ikke oversikt over alle skolene, forteller han.

Og dette er en av årsakene til at kommunestyrerepresentanten reagerer.

– Det er jo et problem hvis vi som skal sitte i kommunestyret tar avgjørelser på feil tallgrunnlag, sier han til Oppegård Avis.

Ariafar har nå sendt spørsmål til ordfører og politisk sekretariat for å få klarhet i tallene.

– Jeg vil understreke at jeg ikke beskylder administrasjonen for noe, men vi må få riktige tall på bordet.

Les spørsmålene til ordfører Cecilie Pind nederst i saken.

Administrasjon holder på tall

Oppegård Avis sendte spørsmål om uenighet rundt avvik på elevtall til kommuneadminstrasjonen. 

– Shahram Ariafar (AP) mener at elevtallet kommunedirektøren oppgir over hvor mange dette gjelder er for lavt. Han mener selv tallet kan være over 20, mens dere har oppgitt 6, kommentar?, spurte Oppegård Avis.

– Antall elever kan variere gjennom året og fra skoleår til skoleår, men per 27.02.25 er tallet seks. I kommunedirektørens svar ble det presisert at tallet ikke inkluderer Follo barne- og ungdomsskole, sier direktør for oppvekst, Arnfinn Almås.

Ved Follo barne- og ungdomsskole er det i dag 11 elever fra Nordre Follo kommune som deltar på Aktiviteten (tilbud for 8. – 10. trinn).

Tvilsom innsparing

Shahram Ariafar er ikke i tvil om at det å legge ned SFO-tilbudet for denne gruppen fører til en kostnadsøkning.

– Dette vil flytte kostnadene fra skole til helse, fordi disse foreldrene da må søke mer helse og omsorgstjenester, sier han.

Foreldrene trenger denne avlastningen for å kunne være i sine jobber, og dersom tilbudet om SFO bortfaller, må hver enkelt søke egne løsninger.

– Dette gjør at foreldre må søke andre løsninger for barna innenfor helse- og omsorg må søke andre løsninger, for sine barn, og det blir en merbelastning både for familien, men også for de kommunale tjenestene. I tillegg tror jeg det blir en dyrere tjeneste, sier Ariafar.

For det er ikke bare selve tilbudet som vil koste mer og belaste kommunen.

– Når man skal søke om tjenester for disse barna er det mye som må på plass. Man må legge frem helseattester og annen dokumentasjon, og da vil vi belaste fastlegene som må skrive nye dokumenter på diagnoser som stort sett er av permanent karakter, det skal saksbehandles, og ofte vil vedtak klages til Statsforvalter. Dette er å skape mye ekstra belastning i systemet.

Dreier seg om regler

Ifølge direktør for oppvekst i Nordre Follo kommune dreier dette seg mer om lovverk enn økonomi.

– Denne saken omhandler endringer i forskrift om skolefritidsordning. Kommunen må prioritere det lovpålagte tilbudet for barn med særlige behov, som iht. opplæringsloven kan få gratis SFO-tilbud fra 5. - 7. trinn. Når det gjelder barn i ungdomsskolealder, har vi god dialog med Helse og mestring for å avklare en praksis der det søkes individuelt og gjøres vurderinger basert på behov. Aktuelle tiltak hjemles i helse- og omsorgstjenesteloven heller enn opplæringsloven. Det kan bli økonomiske besparelser, men dette handler i hovedsak om å forholde seg til lovverket og sikre en likeverdig og forsvarlig saksbehandling, forklarer Almås.

Spørsmål fra Oppegård Avis om hva som er endret seg siden tertialrapporten, hvor SFO kunne være et alternativ til helse- og omsorgstjenester, er ikke besvart.

GRUER SEG: – Jeg gruer meg til å se kuttlisten i mars, sier Ariafar.

Gruer seg til kutt

I mars skal den mye omtalte kuttlisten fra kommunedirektøren legges frem, og det er ikke noe Ariafar ser frem til.

– Jeg gruer meg til å se kuttlisten i mars, sier han bestemt.

– Jeg er redd for at dette går på bekostning av de sårbare i samfunnet. Så langt har vi sett at det er tilbud til eldre, rus- og psykiatri og barnehager som har blitt truffet av de avgjørelsene vi har fått vite om.

– Dette er ikke nytenkning, og det er ikke samskapning som styringspartiene snakker om.

Arbeiderpartiet kom i november med et forslag om eiendomsskatt for næringseiendom.

– Det er ett av flere tiltak Nordre Follo Arbeiderparti foreslår i en bærekraftig plan for å få økonomisk kontroll i kommunen. En plan som sikrer velferden til innbyggerne våre i krevende tider, skrev Oddbjørn Lager Nesje, gruppeleder i Nordre Follo Arbeiderparti i et innlegg i Oppegård Avis i november.

– Vi må jobbe annerledes. Det er ikke de svake i samfunnet som skal ta denne regningen, her må det også komme bidrag inn, avslutter Ariafar.

Dette er spørsmålene Ariafar har sendt ordfører Cecilie Pind

Den 30. januar sendte jeg en rekke spørsmål til kommunedirektøren om skolefritidsordningen (SFO) for elever med særskilte behov, og jeg mottok svar den 11. februar. Etter å ha gjennomgått svarene nøye, sitter jeg igjen med flere bekymringer. Flere av de oppgitte tallene stemmer ikke overens med den faktiske situasjonen, det mangler grunnleggende oversikt over avslagspraksis, og de økonomiske begrunnelsene for kuttene virker uklare.

 SFO er en viktig tjeneste for familier med barn som har særskilte behov, og eventuelle kutt må være basert på nøyaktige tall og en helhetlig vurdering av konsekvensene. Dersom kommunen argumenterer for endringer av økonomiske grunner, må det kunne dokumenteres at dette faktisk fører til besparelser – ikke bare en omfordeling av utgifter til andre sektorer, som potensielt kan koste mer.

 Jeg ønsker derfor å få svar på følgende oppfølgingsspørsmål:

 1. Avvik i elevtallene.
Kommunedirektøren oppgir at det for skoleåret 2024/25 er 12 elever med SFO-plass på 5.–7. trinn og 6 elever på 8.–10. trinn. Jeg har undersøkt dette selv og kan bekrefte at det alene på 8.–10. trinn er minst 19 elever (og jeg har ikke engang sjekket alle skoler). Det er også flere på 5.–7. trinn enn oppgitt. Hvorfor er det så stort avvik mellom de faktiske tallene og det som oppgis av kommunedirektøren? Som politiker forventer jeg å få korrekte tall.

 2. Manglende oversikt over avslag.
Kommunedirektøren svarer at det ikke finnes en oversikt over hvor mange søknader om SFO for elever med særskilte behov som er avslått de siste tre årene. Har kommunen virkelig ikke et system for å ha oversikt over dette? Er dette forsvarlig forvaltning?

 3. Uforklarlig dobling av kostnader.
Svarene viser at den gjennomsnittlige kostnaden per elev på 5.–7. trinn er ca. 308.000 kroner per år, mens kostnaden per elev på 8.–10. trinn er mellom 600.000 og 650.000 kroner per år. For de fleste av disse elevene er det samme personale, samme sted og i stor grad samme opplegg. Hvordan kan kostnaden dobles fra 7. til 8. trinn? Jeg ber om en forklaring på denne økningen.

 4. Flytting av kostnader – ikke besparelse.
Kommunedirektøren skriver at SFO-kuttene ikke nødvendigvis vil føre til reduserte kostnader, men at utgiftene vil bli flyttet til en annen sektor (Helse og mestring). Er ikke hele poenget med kutt eller omstilling å redusere kommunens totale kostnader? Hva tjener kommunen på dette? Hvorfor tvinges familier til å bruke tid og ressurser på nye søknader om helse- og omsorgstjenester, og blir det ikke dyrere for kommunen med flere saksbehandlinger og eventuelle klagesaker?

 5. Årlig søknadsprosess for elever med varige funksjonsnedsettelser.
Kommunen krever at foreldre til elever med særskilte behov i 5.–7. trinn må søke om SFO-plass hvert år med dokumentasjon til rektor. Mener du at et barn med autisme eller utviklingshemming skal måtte dokumentere sitt behov år etter år? Hvordan påvirker dette pårørende, fastleger og spesialisthelsetjenester? Har rektorer kompetanse og ressurser til å gjøre en slik vurdering?

 6. Økonomiske utfordringer må ikke ramme de mest sårbare.
Jeg har full forståelse for at kommunen er i en økonomisk krevende situasjon, men mener du det er forsvarlig å gjøre raske kutt uten solid økonomisk grunnlag, særlig når det gjelder de mest sårbare barna i kommunen vår?

Powered by Labrador CMS