– Glem nyttårsforsettet. Skap heller nye vaner, råder Adina Broady Aasebø, lykkeekspert.

Selv om eksperten bor i Oslo, så er hun tross alt gift med en mann fra Kolbotn. En mann som er så dedikert til vårt hjemsted at han på deres første date, tok Broady Aasebø med til Kolbotn for å vise frem barndomshjemmet sitt og skolen han gikk på.

I tillegg har hun altså hjulpet ikke bare Kronlund, men også flere andre fra Oppegård til et gladere liv. Her deler hun noen av sine tips som du kan ta med deg inn i det nye året.

Gjør noe som føles bra

– Endringer skjer lettere når vi føler oss bra. Derfor er det smart å gjøre noe som får deg til å føle deg bra i øyeblikket, forteller Adina Broady Aasebø. Daglig lederen har de siste årene utført kvalitative og kvantitative studier innen lykke og velbefinnende, blant annet i samarbeid med Norstat. Sammen med Björg Thorhallsdottir har hun utviklet kurset Destinasjon Glede. De har også egen podcast.

– Vi lever i en tid med ekstreme helsetrender. Mange tar til seg rådene og ender opp med å gjøre «alt» på en gang, og da lykkes man sjelden. Løsningen ligger i å begynne i det små, og å knytte endringene til sin egen livssituasjon. Hvordan ønsker jeg å ha det? Hvem vil jeg være? Når dette er drivkraften, er det lettere å lykkes, sier hun.

Hun forteller at å gjøre endringer ofte er forbundet med noe tøft og vanskelig, ettersom endring krever motivasjon, og motivasjon er en upålitelig kilde fordi den kan variere veldig fra dag til dag.

– Derfor er det viktigste å faktisk gjøre noe. Trikset er å skape nye mikrovaner, og å knytte disse til eksisterende vaner. Det er også mulig å bytte ut en dårlig vane med en bra. Når man har holdt på en stund blir det en rutine på lik linje med å børste tennene. Lene har for eksempel begynt å isbade, poengterer Broady Aasebø.

Våre vaner

Lykkeeksperten trekker inn forskning av Sonja Lyubomirsky, som har gjort en studie for å se på vår evne til å kjenne glede. Den viser at mens 50 prosent er genetisk, handler 10 prosent om ytre fakturer, eks jobb, utseende, osv.

– Forskningen viser at bare cirka ti prosent avhenger av omstendighetene og ytre livsforhold, som hvor du bor og hva du tjener. Det er mye mindre enn man skulle tro, og likevel jager vi etter denne type lykke. Hvis jeg bare fikk den jobben, hvis jeg bare ble ti kilo tynnere, hvis jeg bare kunne kjøpe meg det huset. Lykke handler om andre ting enn det vi jager og streber etter. De som tror livet er en konkurranse der det gjelder å lykkes, ender ofte opp med å kjenne mindre glede, sier Broady Aasebø.

Hun forteller at kurset handler om de resterende 40 prosentene, hvor fokus ligger på intensjonelle handlinger og vaner.

– Det å faktisk gjøre gode handlinger, og å starte dagen fint. Vi eksponerer mennesker for en rekke gode vaner, og folk tar med de som passer dem og deres liv. Hva som gir glede er individuelt, poengterer hun.

Vanskelig å trene på lykke

– Prosentandelen vi kan påvirke krever innsats, som alt annet du vil bli god på, enten det er et instrument eller et nytt språk, sier Broady Aasebø og viser igjen til forskning.

– Sonja Lyubomirsky, som har skrevet boken «The How of happiness», beskriver hvorfor det er så vanskelig å trene på lykke. Det handler om at den emosjonelle hjernen har en negativ skjevhet. Hjernens viktigste oppgave er nemlig ikke at du skal ha det bra eller å vinne en pris, men at du skal overleve, forklarer hun.

– Historisk er hjernen vant til å fokusere på det som kan drepe eller skade oss. Det er amygdalahjernen som fortsetter å advare oss. Hjernen har ikke endret seg så mye siden den gang farene var reelle. Når vi forstår at hjernen vår flagger falske farer, er det lettere å være snillere mot oss selv. Da skjønner vi at det å bekymre seg og føle seg nedstemt er helt normalt – og noe du aktivt må jobbe for å motvirke.

– Vi kan lure biologien og det trengs! Vårt system er kalibrert for å unngå farer, dette gjør at fine stunder og positive øyeblikk nedprioriteres. Men det går an å trene opp evnen til å se og være i de fine øyeblikkene, og skape nye vaner som blir en positiv spiral i menneskers liv, gjennom å aktivt velge å gjøre nye ting.

Ikke glad hele tiden

Broady Aasebø poengterer at det ikke er meningen at vi skal være lykkelig hele tiden.

– Lene er et godt eksempel på en som egentlig hadde det bra, men så var det var noe som ikke var bra allikevel. Sånn har vi det alle. Det er ikke meningen at vi skal være så glade hele tiden, men hvordan blir vi mer robuste? Livet hender jo hele tiden. Vi hjelper til så du får en verktøykasse til å takle disse tingene.

– Lykke er et valg, men det krever noe. Det gir håp at forskning viser at det går an å skape nye mønstre, sier hun.

– Alle vil kanskje ikke være enig i at lykke er et valg? At det til og med kan sette press på noen? Hva vil du si til de?

– Grunntanken er at din vei til lykke er unik, fordi du er unik. Vi er forskjellige, og du må finne din passform, de vanene som passer deg og ditt liv. Skal du gjør endringer, må de være tilpasset dine mål, styrker og personlighet. Endringen må være riktig for deg i din kultur, og springe ut fra din egen, ikke andres, kilde til misnøye. Lykke er et valg og krever personlig innsats. Motivasjon kan ikke tres nedover hodet på noen, den må komme innenfra, svarer hun.

Hun legger til at lykkedefinisjonen er viktig.

- Det er ikke en kjempetopp du skal oppleve hele tiden, men at du føler at ditt liv er meningsfullt og verdifullt.