– Iran er som et vakkert og fargerikt persisk teppe
Naser Sabetzadeh flyktet fra Iran som mindreårig, nå er han forsiktig optimist for fremtiden i hjemlandet.
Naser Sabetzadeh kom til Norge og gamle Oppegård i 1987. I dag jobber han frilans som privatkokk og holder kurs innen ernæring, men denne gangen er temaet fødelandet Iran.
I 1980 flyktet han alene som mindreårig da krigen mellom Irak og Iran brøt ut. Irak hadde okkupert hjembyen hans, og dermed fikk han kjenne han krigen på kroppen i ung alder. Nå håper han snart å kunne besøke hjemlandet sitt for første gang siden flukten.
Lørdag angrep USA og Israel Iran. Irans øverste leder Ali Khamenei døde sammen med en rekke andre toppledere i forbindelse med angrepene. Vi besøkte Sabetzadeh på Myrvoll for å høre hvordan han opplever den pågående situasjonen i hjemlandet hans.
– Jeg tror mange hadde sett annerledes på disse angrepene dersom det var FN og folkeretten som stod bak, og ikke Donald Trump og Benjamin Netanyahu, sier han til Oppegård Avis.
For å forstå Sabetzadehs syn på saken starter vi med en rask oppsummering av historien.
Ikke uvanlig at regimet henretter egne borgere
I samme periode som Berlinmuren falt overtok ayatollah Ali Khamenei oppgaven som åndelig leder i Iran. Ifølge Sabetzadeh har Iran siden den gang blitt styrt i en helt annen retning enn resten av verden.
– Iran kom ut som den store taperen etter krigen. Den svenske statsministeren på den tiden, Olof Palme, ledet fredsforhandlingene og hadde egentlig kommet frem til en fredelig løsning som sikret Iran økonomisk kompensasjon for ødeleggelsene. Dette forslaget kom to år inn i krigen, forklarer Sabetzadeh.
– Den eneste parten som ikke godtok denne løsningen var Iran. Det medførte at krigen fortsatte seks år til. Iran fikk ingen økonomisk kompensasjon da det ble fred etter totalt åtte år med unødvendig krig.
– Siden den gang har Iran blitt styrt basert på en teologisk politikk helt utenfor det resten av har blitt. Iran var et av de mest moderne samfunnene i verden med en høyt utdannet befolkning før regimet overtok makten i 1979, sier han.
Han forteller at regimet siden den gang har styrt med jernhånd. Blant annet har de innført et klassesystem som fratar kvinner en rekke rettigheter.
– Regimet har delt opp det iranske samfunnet i ulike klasser hvor blant annet kvinner er fratatt en del rettigheter. Lovverket håndheves veldig strengt, og det er ikke uvanlig at regimet henretter egne borgere uten rettssak. Jeg har jo selv vært vitne til disse tingene, forteller Sabetzadeh.
Mener 90 prosent ønsker regimet fjernet
Sabetzadehs oppfatning er at den iranske befolkningen er tredelt når det kommer til synet på de amerikanske og israelske angrepene. Han mener at bortimot 90 prosent av den iranske befolkningen ønsker regimet fjernet, men at det er knyttet uenighet til hvordan.
– Majoriteten i Iran ønsker regimet fjernet, men de ønsker ikke at USA og Israel skal involvere seg. En annen stor gruppe ønsker også regimet fjernet, men støtter angrepene og ser på dem som en redningspakke. Og så er det en liten gruppe på ca 10 prosent av befolkningen som ønsker å beholde regimet.
– Består denne gruppen av en spesiell generasjon eller er dette uavhengig av demografi?
– Det handler nok mer om samfunnsklasse enn om demografi. Det finnes også unge mennesker som støtter regimet, svarer Sabetzadeh.
– I hvilken kategori er du?
– Det er ingen normale mennesker som ønsker at andre land skal bombe landet sitt, men man må forstå at Irans befolkning har levd med stor frykt for dette regimet i over 40 år. Derfor er det mange som ikke ser noen annen utvei enn denne, selv om det kan være risikabelt. Selv en pasifist som meg ser på dette som den eneste løsningen for et fritt Iran.
– Jeg mener det er riktig av USA og Israel å handle som de har gjort. Iran er en av verdens største oljeprodusenter og har en stor økonomi, men de har brukt milliarder av kroner på proxy-militære grupper i hele verden. De har også brukt ekstremt store summer på å utvinne uran. Først skulle dette være til produksjon av strøm, men nå trenger man ikke være fysiker for å skjønne at dette hele tiden har handlet om å utvikle atomvåpen. Det har ikke blitt produsert en eneste kilowatt i forbindelse med denne satsningen, sier Sabetzadeh til Oppegård Avis.
Styrer Iran basert på dommedagsprofitier
Sabetzadeh ønsker å presisere et helt avgjørende elementer for å nyansere sitt synspunkt i denne saken.
– Regimet styrer Iran basert på en veldig mørk side av islam hvor man tror på dommedagsprofetier, at verden går under og at det ikke er plass til alle i himmelen. Man må gjøre seg fortjent til denne plassen. Det er blant annet dette som er grunnlaget for konseptene bak selvmordsbombing som man har lest og hørt mye om. Regimet er programmert til å potensielt drepe store deler av egen befolkning dersom de føler seg truet. Derfor har mange kviet seg for å gå til krig mot Iran, i frykt for at regimet skal gå mot egne innbyggere.
– Nå som toppledelsen i regimet er drept, er regimet solid nok til å gjennomføre slike aksjoner mot egen befolkning? Er det realistisk at de kan lykkes med store angrep mot eget folk?
– Det hadde ikke forundret meg om de klarte det. De arresterte over 300.000 på et døgn i forbindelse med demonstrasjonene nå sist. Det er et massivt maskineri. For regimet er det bare å tukle litt med vannsystemet i Teheran. På den måten kan de drepe veldig mange mennesker.
Folk feiret i gatene
Sabetzadeh har kontakt med familiemedlemmer i Teheran, Karaj og Ahvaz. Han opplever at optimismen er langt større i den iranske befolkningen enn det som har kommet frem i norske riksmedier.
– Jeg har kontakt med familie og venner i Teheran, Karaj og Ahvaz. Det jeg hører er at folk var ute og feiret i gatene da de første angrepene ble kjent. Det var de unge og modigste som tok til gatene, men mange feiret også i hjemmene sine. Akkurat nå opplever jeg at det er mest glede i Iran, mer enn det som fremkommer i norsk medier, sier han.
– Hvordan traff budskapet om Khameneis bortgang?
– Jeg tror det er en stor glede for mange, men mange er også lei seg. Man hadde håpet å se ham dømt i en rettssak tilsvarende rettssakene i Nürnberg etter andre verdenskrig. Mange mener han hadde fortjent å lide mer, blitt konfrontert med sine handlinger og sittet i fengsel resten av livet, sier Sabetzadeh.
Hva skjer nå?
Vi spør Sabetzadeh hva han tenker om de neste ukene, månedene og årene i Iran. Han tror opposisjonelle grupperinger må inn i landet i et forsøk på å få regimet til å falle.
– Det er veldig vanskelig å si. Jeg er veldig redd for at det kan bryte ut en borgerkrig, men det kan også hende regimet faller. Det er jeg veldig usikker på, men jeg tror måten å gjøre det på er at opposisjonelle grupperinger må inn i landet for å overta makten på den måten. Dette er jo mennesker som har henrettelsesdommer på seg og derfor har flyktet ut av landet.
– Er det en naturlig og åpenbar kandidat som kan overta etter regimet?
– Ja, prinsen Reza Pahlavi blir sett på som en naturlig kandidat til å overta makten, men han vil kun fungere som en midlertidig leder. Han har selv uttalt at han ønsker et demokratisk Iran og har flere ganger uttalt at han ser på styringsformen i de nordiske landene som et slags ideal. Overført til norsk politikk ville jeg sagt han er en blanding av Arbeiderpartiet og Senterpartiet når det kommer til politisk ståsted. Han har ingen ønsker om å styre Iran som en diktator, forteller Sabetzadeh til Oppegård Avis.
Pahlavi lever i dag i eksil i USA.
Et stolt og kompetent folk
Sabetzadeh mener regimet har påført Iran et dårlig, internasjonalt omdømme. Derfor ønsker han å avslutte intervjuet med en hyllest til Iran og dets folk.
– Iran er som et vakkert og fargerikt persisk teppe hvor kristne, muslimer, jøder og en rekke andre folkegrupper og religioner bor og lever sammen. Det er et stort mangfold. Da regimet overtok var Iran en av de mest velutviklede landene i verden med høyt utdannede folk. De siste 40 årene har cirka ti millioner flyktet fra Iran. Noen av disse har vært nøkkelpersoner i selskaper som eBay og Uber, NASA og Apple. Den norske stortingspresidenten er iraner og ordføreren i Berlin er en kvinne fra Iran. Heller ingen andre land kan skilte med to kvinnelige vinnere av Nobels fredspris, sier han.
– Jeg tolker deg som en forsiktig optimist?
– Jeg vil verken ta sorger eller glede på forskudd. Men jeg håper jeg kan besøke Iran igjen til sommeren, avslutter han.
