– Det går åt skogen med naturen

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. 

Jeg ønsker skognæringen alt godt. Derfor må vi stille nye krav.

Skogsdriften slik den er i dag er, ved siden av nedbygging av natur, den viktigste årsaken til det pågående tapet av naturmangfold. Derfor er det alarmerende når Statsforvalterens forslag til ny Handlingsplan for skogbruket i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus legger opp til mer av det samme som før, i stedet for å peke ut en ny og mer bærekraftig kurs.

For forskningen er entydig: Dagens skogsdrift raserer naturmangfold, erstatter artsrik natur- og gammelskog med ensartede hogstfelt, stiller for svake krav til kartlegging, og medfører en tilnærmet uregulert bygging av stadig mer omfattende veinett i naturen.

Vi som kjemper for nye bærekraftige rammer for skogbruket, gjør det ikke for å provosere skognæringen eller grunneiere. Vi gjør det fordi vi alle har et felles ansvar for å sørge for at skogsdriften tar vare på livsgrunnlaget vårt. Vi ønsker fortsatt skogsdrift, men den må være mer på naturens premisser. Det burde være en selvfølge for alle som har som mål å overlate planeten i like god, eller bedre, stand enn vi fikk den.

Forslaget til handlingsplan for skogbruket tar ikke innover seg dette ansvaret. Vi i MDG foreslår derfor en rekke endringer før endelig vedtak. De viktigste endringene handler om at handlingsplanen bør komme med tydelige anbefalinger om generelt forbud mot flatehogst i naturskog, innføring av meldeplikt på hogst, økt bruk av lukkede hogstformer, og krav til reguleringsplan for nye skogsbilveier.

Et generelt forbud mot flatehogst i naturskog, definert som skog etablert før 1940 og ikke flatehogd siden, vil sikre at de mest verdifulle naturområdene blir bevart. I dag er det svært vanlig med flatehogst i slike områder, med ufullstendig kartlegging i forkant. Ny handlingsplan bør også stille krav til større buffersoner mot vann, vassdrag og vernesoner.

Meldeplikt på hogst vil redusere konfliktnivået mellom skogeiere og innbyggere, fordi det ofte kommer sterke reaksjoner når friluftsområder uten forvarsel erstattes av hogstfelt.

Lukkede hogstformer hvor flere trær får stå igjen etter hogst, har mange fordeler framfor flatehogst. Handlingsplanen må tydeliggjøre fordelene i langt større grad, og handlingsplanen må sette tydelige mål om at bruken av slike hogstformer skal øke, i alle områder som er egnet for det.

Nye skogsbilveier, og utvidelser av gamle, er blant de svakest regulerte formene for nedbygging av natur vi har i Norge i dag. Dette på tross av at de ofte etableres i ellers godt skjermede og verdifulle naturområder. Ved å innføre krav til reguleringsplan vil myndighetene oppnå samme kontroll på slik nedbygging som annen.

Disse endringene alene vil gi stor gevinst for naturmangfoldet i skogen. Like sikkert er det at det vil påvirke skognæringens praksis og profitt. MDG ønsker derfor å flytte diskusjonen fra å handle om hvorvidt skogbruket skal endres eller ei, til å handle om hvordan vi kan skape en modell som både er økonomisk og økonomisk bærekraftig for næringen, naturen og for samfunnet.

Hans Martin Enger

Akershus og Nordre Follo MDG