– Vi får lære dem å spise ordentlig mat
Erik Berg-Domaas har jobbet i ferskvaredisken på Greverud siden 1968. Nå er han i gang med sin 58. skreisesong, men om utviklingen går riktig vei er han usikker på.
Skreien har kommet til Greverud og i ferskvaredisken hos Meny er det Erik Berg-Domaas som står klar til å bistå kundene. Han forteller at det har vært trøblete å få tak i fisken fra Lofoten denne sesongen, men nå er den her.
– Det har vært utfordrende å få tak i skrei frem til nå. Mange kunder har spurt, men nå har vi endelig skrei, lever, torsketunger og alt som hører med, forteller han til Oppegård Avis.
Det er imidlertid ikke bare den særegne torskefisken som trekker lokalavisen til Meny på Greverud. Det har nemlig kommet oss for øret at ferskvarelegenden planlegger å gå av med pensjon. Det ryktet vil han ha seg frabedt.
– Nei, det skal jeg ikke, men jeg skal begynne å jobbe 50 prosent etter hvert. Jeg skulle egentlig begynne med det før jul, men noen måtte jo skjære ribba, og så lenge jeg er frisk og rask er det ikke noe hast, forteller han.
– Så du holder det gående på ubestemt tid?
– Ja, egentlig, jeg gir meg ikke med det første, kan han betrygge kundene med.
Mindre kjøtt i disken
Vi ber fagmannen trekke de store linjene fra 70-tallet frem til i dag og svaret er ikke så komplisert som man kanskje skulle tro. Hvordan har utviklingen vært gjennom en lang karriere i ferskvaredisken?
– I dag har vi mindre kjøtt i disken, mindre utvalg og færre stykningsdeler å velge i. Folk har ikke lenger de samme mulighetene til å lage en fersk suppe eller en god lapskaus fra bunnen av. Da er det også naturlig at færre og færre har kunnskapen som skal til for å lage den lapskausen. Jeg er usikker på om det er en positiv utvikling, forteller han til Oppegård Avis.
Berg-Domaas forteller at kunder i dag vil ha ferdigpakkede varer uten skinn og bein, fremfor håndskårede anbefalinger.
– I dag vil folk ha alt tilrettelagt, ferdigpakkede kjøttstykker, man vil ikke ha skinn og ikke ha bein. Da mister man også litt av forholdet til råvarene.
Han tar skreien som et eksempel. Fisken ligger hel i disken, med skinn og bein. Riktignok uten hode, men kundene vil bare ha en liten del av den.
– I dag skal kundene ha loin, uten skinn og bein. Altså den øverste delen av ryggfileten.
Da sitter butikken igjen med buk og haleparti som ikke er like appelerende. Berg-Domaas har ikke gitt opp misjoneringsarbeidet.
– Det er jo fortsatt en veldig god ferskvare her og det vi har er veldig bra. Nei, vi får lære dem å spise skikkelig mat!
Mer papir og mindre utvalg
Da man i gamle dager kunne hive roastbeef-skalkene i lapskausen og torskebukene i fiskekakene for å gjøre svinn til mat, har regelverket blitt strengere.
– I dag må alt som står på lappen på pakka stemme med innholdet. Det er jo bra at det er et strengt lovverk og kundene skal vite hva de kjøper, men noen ganger kan det oppleves som litt i overkant byråkratisk. Man skal kunne loggføre hvor lenge alt som ligger i disken har ligget i disken, så det blir litt arbeid å loggføre alt dette, forteller han til Oppegård Avis.
