Hovedtillitsvalgt i kommunen slår alarm
Mener kommuneledelsen heller prioriterer å pynte på fasaden i media, enn å stole på ergoterapeutenes kompetanse.
Bjargey Sigurdardottir er Nordre Follos hovedtillitsvalgt i Norsk Ergoterapeutforbund. I forrige uke sendte hun et leserinnlegg til Oppegård Avis og ØB, hvor hun blant annet påstod at kommunens ergoterapeuter ved flere anledninger har blitt pålagt å prioritere saker som kommer frem i media, fremfor saker som har fått en høyere prioriteringsnøkkel.
Dette kom i kjølvannet av medieoppslagene om Arve, som måtte amputere beinet.
Opplysningene var såpass oppsiktsvekkende at Oppegård Avis valgte å vente med å publisere leserinnlegget til vi fikk konfrontert både Sigurdardottir og kommunen med innholdet.
I et intervju med Oppegård Avis bekrefter hun på ny at dette har skjedd, og at hun ser svært alvorlig på praksisen, siden det fører til at de som trenger mest hjelp kan bli satt tilbake i køen.
– Vi har ved flere anledninger blitt pålagt av ledere i kommunen å prioritere å ta saker som blir lagt frem i media. De fleste sakene som kommer frem i media er ofte prioritert med lavere hastighetsgrad. Det går utover de de pasientene som prioriteres høyt etter kommunens prioriteringsnøkkel, sier hun til Oppegård Avis.
Døende pasienter prioriteres
– Det er ingen hemmelighet fra verken kommunen eller ergoterapeutene at behovet for tjenester er større enn de har ressurser til å dekke. Derfor må ergoterapeutene, utifra deres faglige kompetanse, prioritere hvem som skal få hjelp umiddelbart og hvem som kan vente.
LES KOMMUNENS TILSVAR HER:
– Spørsmålene du stiller, forstår vi ikke beveggrunnen for.
Blant de pasientkategoriene som prioriteres høyest finner vi blant annet pasienter som er i livets siste fase.
– De pasientene som prioriteres høyt er ofte pasienter som er i terminal fase hjemme. Altså mennesker som skal dø. Disse har behov for en rekke hjelpemidler for å sikre at de får en så fin avslutning på livet som mulig, forteller Sigurdardottir til Oppegård Avis.
Fra et faglig perspektiv opplever de ansatte som til daglig må ta disse vurderingene det som veldig frustrende å bli overstyrt.
– Det kan også være snakk om kreftsyke og personer med trykksår. Også er de som er på vei hjem fra sykehuset høyt prioritert. Da er det veldig frustrerende at en leder, over avdelingsnivå, bestemmer at vi skal omprioritere. Dette påvirker innbyggerne som mottar tjenester fra oss, men også vår integritet som fagansatte.
SLIK SER KOMMUNENS PRIORITERINGSNØKKEL UT:
– Det er ingen ledere som tar den telefonen
Når en leder tar beslutninger som fører til omprioritering er det ergoterapeutene selv som må ringe pasienter og pårørende for å fortelle at de ikke kan komme fordi de må omprioritere. Stikk i strid med deres egen, faglige, vurdering.
– Det er vi som må avlyse det besøket til det som kan være en pasient på vei hjem fra sykehuset som ikke blir tatt i mot, en døende som ikke får tilrettelagt slik han eller hun har behov for, eller kreftsyke som ikke blir ivaretatt.
– Det er ingen ledere som tar den telefonen. Det er det vi som må gjøre. Og vi opplever det som veldig feil sett fra et faglig perspektiv, sier Siguardardottir til Oppegård Avis.
Opplever å ikke bli forstått
Sigurdardottir forteller at de vil hjelpe alle hele tiden. Inkludert Arve Johnsen som nylig ble omtalt i media, men hans sak er verken unik eller av høy prioritering, sett alle pasienter under ett.
– Dette viser at det er liten forståelse for hvordan vi ergoterapeuter jobber. Vi løper hele tiden og gjør så godt vi kan for at alle skal få så god hjelp som mulig. Nå var saken til Arve i media. Det er ingenting vi vil mer enn å hjelpe Arve, men hans sak er ikke høyt prioritert. Han har hjelpemidler og en prosess gående. Vi vil ikke at han skal vente et år. Vi vil ikke at noen skal vente et år, men i realiteten er det mange andre saker som ligner på hans, men dessverre må vi prioritere, sier hun.
Det som derimot er av høy prioritet er nyamputerte pasienter som ikke har kommet hjem fra sykehus og ikke har noen hjelpemidler fra før.
– Pasienter som er på sykehuset og nylig har amputert et bein er en pasient som er høyt prioritert. Disse har som regel ingen hjelpemidler hjemme og må ha raskt hjelp. I slike tilfeller må det gjøres en grundig kartlegging, understreker hun.
– Er det ikke åpenbart at man trenger en elektrisk rullestol om man kommer hjem fra sykehus med et bein mindre? Hvor mye er det å kartlegge?, spør Oppegård Avis.
– Jeg tror mange ikke har forståelse for hvor omfattende det er å finne riktig hjelpemiddel til riktig person. Det kan virke åpenbart at man trenger en elektrisk rullestol, men det er mange som ikke har kognitive evner til bruke en elektrisk rullestol. Det kan rett og slett føre til fare for seg selv og andre.
Ikke alltid rullestol er riktig
Det er heller ikke gitt at rullestol er riktig hjelpemiddel å bruke for en nyamputert pasient.
– Ikke alle som har blitt amputerte er i behov for rullestoler. Mange bruker proteser og kan fungere nærmest som før, mens andre med proteser er i behov for tilrettelegging, sier hun.
Ergoterapeuten forteller at det er mange ulike hjelpemidler der ute og at prosessen nesten kan sammenlignes med det å kjøpe en bil.
– Ved en amputasjon er det snakk om ekstremt mange alternativer. Ti ulike leverandører kan ha ti ulike alternativer. For å ende opp med best mulig løsning er vi da nødt til å gjøre en omfattende kartlegging som fungerer på både lang og kort sikt. Dette tar tid og er krevende arbeid.
Helt til slutt presiserer Sigurdardottir at de tross alt oftere blir hørt i mediesaker nå enn tidligere, men at det fortsatt skjer.
– Jeg opplever at vi oftere blir hørt i mediesaker nå enn tidligere, men det skjer fra tid til annen at vi blir pålagt å ta saker og det er ikke bra, avslutter hun med.
