Ber kommunen vurdere å samarbeide med Oslo om slam
Martin Stormoen ber kommunen utrede flere løsninger i saken om et slambehandlingsanlegg før dyre investeringer besluttes.
Flere av alternativene i saken om slambehandling på Myrvoll kan være avvist uten en grundig nok vurdering. Det mener innbygger Martin Stormoen, som nå ber kommunen utrede flere løsninger før det tas beslutninger om store investeringer.
– Når man leser saksdokumentene fremstår det som at enkelte alternativer er forkastet på svært tynt grunnlag. Det gjør det vanskelig å ha tillit til at beslutningsgrunnlaget er godt nok, sier Stormoen til Oppegård Avis.
Han har sendt inn et eget planinnspill til kommunen før høringsfristen 6. mars.
Lang slamhistorie
– Jeg er fullt klar over at slambehandlingssaken har en lang forhistorie og er bundet opp i flere politiske vedtak. Samtidig er det først nå, ved oppstart av planprosessen, at det legges opp til en reell involvering av innbyggere, sier Stormoen.
Han peker på at mange berørte reagerer på hvilke alternativer som faktisk ligger på bordet.
– De fire alternativene som nå skal vurderes har alle store negative ulemper for nærmiljøet. Samtidig er andre løsninger som ikke vil påvirke nærmiljøet i samme grad blitt forkastet.
– Det oppleves spesielt frustrerende når disse alternativene heller ikke ser ut til å være dyrere, sier Stormoen.
Peker på Bekkelagsalternativet
Et av alternativene Stormoen mener burde vært vurdert grundigere, er en løsning med overføringsledning til Bekkelaget renseanlegg i Oslo.
– I en rapport fra COWI fremgår det at dette alternativet kunne være lønnsomt dersom avløpsavgiften til Oslo VAV var under åtte kroner per kubikkmeter. Likevel ble alternativet forkastet på bakgrunn av et relativt grovt anslag på 10–15 kroner, sier han.
Stormoen mener det er problematisk at et alternativ avvises på bakgrunn av usikre anslag, samtidig som kostnadene ved de foreslåtte løsningene også er usikre på dette stadiet.
– Når investeringene kan bli svært store, burde man innhente mer presise og etterprøvbare kostnadsanslag før man legger bort et alternativ.
Etterlyser vurdering av ekspropriasjon
Stormoen mener også kommunen burde ha vurdert et alternativ uten fjellanlegg i Peder Sletners vei.
– Mange innbyggere har løftet frem et alternativ som kan innebære ekspropriasjon, men dette er ikke tatt videre fordi politikerne generelt er negative til ekspropriasjon. Etter min mening burde også dette alternativet vært utredet, sier Stormoen.
Han mener en slik utredning burde synliggjøre både investerings- og driftskostnader, slik at innbyggerne får et reelt grunnlag for å sammenligne løsningene.
Kommunen tenker for snevert
Stormoen stiller også spørsmål ved om behovet for nye investeringer ved Stangåsen er vurdert godt nok i et regionalt perspektiv, og savner en tydeligere og mer gjennomsiktig redegjørelse fra kommunens dialog og forhandlinger med andre kommuner og særlig Oslo.
– Når «Ny Vannforsyning» Oslo står ferdig i 2028 vil regionen få betydelig kapasitet og høy forsyningssikkerhet. I den sammenhengen fremstår Stangåsen som et forsvinnende lite anlegg, sier han.
Han mener derfor det burde vært utredet om vannforsyningen kan løses mer regionalt.
– Det kan være aktuelt å se på om Stangåsen kan videreføres som et rent beredskapsanlegg, og om vann kan leveres fra Oslo. I så fall kan behovet for investeringer i slambehandling bli et helt annet.
Han er også kritisk til at alternativer kan være lagt bort fordi de krever samarbeid med andre kommuner.
– Å forkaste teknisk gode alternativer fordi det er krevende å gå i dialog med nabokommuner, synes jeg er uheldig.
Må ta engasjement på alvor
Stormoen mener også at det sterke engasjementet blant naboer viser at man er på feil spor.
– Stort oppmøte på nabomøter og engasjement allerede ved varslet oppstart av regulering tyder på at dette er noe politikerne må ta på alvor, sier han.
Han peker også på at plasseringen av de gjenværende alternativene kan komme i konflikt med hensynet til barn og unge.
– Når alle de fire foreslåtte alternativene ligger rett ved to barnehager og viktige nærområder, vil jeg minne om at Statsforvalteren nettopp har kommet med en innsigelse til kommunens arealplan av hensyn til barn og unges oppvekstsvilkår. Ønsker kommunen fortgang i saken, bør de snu seg rundt og vurdere andre alternativer enn de fire som nå ligger på bordet, sier Stormoen.
– Vanskelig for innbyggere å orientere seg
Stormoen mener saken fremstår komplisert og lite oversiktlig for mange innbyggere.
Han opplever at alternativene som nå diskuteres i planarbeidet, ikke nødvendigvis gir et reelt bilde av hvilke løsninger som faktisk kan være aktuelle.
– De fire alternativene som nå diskuteres virker litt kunstige. Det gir en følelse av involvering, men samtidig ser det ut til at alternativene som faktisk kunne gjort en forskjell, allerede er lagt bort, påpeker han.
Han legger også vekt på at beslutningene som tas i denne saken vil få store økonomiske konsekvenser for kommunen og innbyggernes VA-gebyrer i mange år fremover.
– Når det er snakk om investeringer på flere hundre millioner, bør alle aktuelle alternativer tas med i vurderingene helt til kostnader og detaljer er bedre opplyst, slik at valget faller på de beste og mest langsiktige løsningene, avslutter han.
