Er du en av «dem»?

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet til spalten «Slik har vi det nå».

Jeg ser dem overalt. Kanskje er du en av dem? En av de som er limt fast til mobiltelefonen. Hvor du enn går og hva du enn gjør. Noen går med skjermen 20 cm fra ansiktet, rett mot meg på fortauet eller i butikken. De viker ikke en tomme. Andre er midt i en samtale; holder telefonen mot øret eller flatt i hånda opp mot munnen. 

Stilen er forskjellig, men felles for svært mange er utestemmen. Høyt og tydelig! I beste fall har vedkommende hodetelefoner, mens noen velger å sette hele samtalen på høyttaler uansett tema eller hvem de snakker med. Dypt inne i samtalen skifter de plutselig retning eller bråstopper foran meg. Noen går tur med mobilen og har i den anledning også tatt med seg barnevogna. Noen klarer kunststykket å taste mens de har hunden i bånd. Og de aller, aller dyktigste mestrer å sykle eller kjøre el-sparkesykkel samtidig som de taster i vei og har venner på skjermen foran seg.

Noen ganger, bare noen ganger, gripes jeg av en inderlig lyst jeg til å gå mot dem. Rett fram! Se hvor nært jeg kan komme før vedkommende i sin egen mobilboble oppdager meg. Men jeg vet jo svaret. Jeg vet at jeg er på kollisjonskurs og at sammenstøtet vil være like uunngåelig som for fregatten «Helge Ingstad» og det maltesiske tankskipet «Sola TS». Jeg lar det bli med tanken.

Lar det bli med tanken

Andre ganger føler jeg trang til å gå bort til noen som høylytt kringkaster det mest private eller jobbrelaterte saker i detalj. Ikke alle konflikter, personalsaker eller intime detaljer om sykdom, samlivsbrudd og kriser hører hjemme i det offentlige rom. For eksempel i kassakøen på Mega. Men jeg vet hvor følsomt det er. At en velment kommentar lynraskt kan føre til en konfrontasjon hvor situasjonen blir snudd på hodet. At jeg burde passe mine egne saker og la være å lytte til andres telefonsamtaler. Jeg lar det bli med tanken.

Jeg er kanskje i ferd med å forsterke et inntrykk av å være en gretten, gammel gubbe som hører hjemme mange tiår tilbake i tid. Joda! Jeg er en godt voksen mann som husker Solveig på sentralen i Søre Osen. Hun fikk med seg alt som foregikk i bygda. Vi kunne høre små klikk i telefonen når hun lyttet til samtalene våre. Vi hadde hustelefon 1126 og den hang på kjøkkenveggen. Det var dyrt å ringe; ekstra dyrt når vi skulle ringe på tvers av kommunegrensene. 

Min skjermtid startet i 1964 da den første TV-en kom inn i huset. Et eget møbel i teak med sjalusidør foran en TV med billedrør og prøvebilde. Verden var fortsatt i sort og hvitt, men vi lot oss underholde hjemme i stua.

Brukes med måte

I dag ville jeg heller ikke klare meg uten min smarttelefon. Her har jeg hele mitt liv fra banktjenester til daglige samtaler med barnebarnet på tre og et halvt år. Jeg bruker som de fleste altfor mye tid på telefonen. Jeg scroller meg gjennom nyheter, henger på sosiale medier og synes AI er spennende. Jeg vil gjerne se de jeg snakker med, og jeg benytter telefonen til det meste av underholdning; musikk, video og filmer. 

Men jeg forsøker å la den ligge i lomma når jeg skal ut og gå så sant jeg ikke finner et godt motiv som jeg ønsker å forevige. Hvis noen ringer, velger jeg helst å trekke meg unna folkemengden eller ringe tilbake hvis det ikke er altfor viktig. Jeg vil gjerne være til stede med alle sanser. Beveger jeg meg i et trafikkert område, vil jeg fremfor alt se og høre alt som foregår rundt meg.

For nettopp i trafikken skaper de nye telefon(u)vanene mange farlige situasjoner. Når alle lyder er blokkert av hodetelefoner og blikket er klistret til en mobilskjerm, er det naturlig nok vanskelig å forholde seg til trafikkbildet rundt seg; både på fortauet og ute i gata. Når man i tillegg har glemt sin barnelærdom om å se til høyre og venstre før man krysser en vei, men fortsetter i samme tempo, kan man takke aktsomme bilførere for at det ikke skjer flere ulykker. Den som sitter bak rattet er nemlig pålagt å legge mobilen fra seg når man kjører. Boten for ulovlig mobilbruk i bil er hele 10.450 kroner. Pluss tre ekstra prikker i førerkortet. 

Noen ganger lurer jeg på om den utstrakte mobilbruken blant såkalte myke trafikanter også burde resultert i bøter? Men jeg bør kanskje la det bli med tanken?