Slik kan Kolbotn sentrum se ut

– Skal Kolbotn sentrum videreutvikles som lokal destinasjon for fritidsreiser og handel er det helt nødvendig å investere i uterommene. Gode møteplasser og uterom er viktig for folkehelsen og øker attraktiviteten for bomiljøene i sentrum, understreker kommunedirektør Øyvind Henriksen i saksfremlegget knyttet til forprosjektet Byrom Kolbotn.

Forprosjektet, som dreier seg om utviklingen av de sentrale, offentlige uterommene vest i Kolbotn sentrum (Jan Baalsruds plass/ nedre torg, øvre torg, Veslebukta og parken ved Gamle Oppegård rådhus), har nylig blitt lagt frem for politisk behandling.

Skal vedtas neste uke

Saken har allerede blitt behandlet i både utvalget for klima, teknikk og miljø (KTM) og formannskapet. Det endelige vedtaket skal fattes i kommunestyret onsdag 17. februar.

– Forprosjektet viser hvordan det med relativt enkle grep kan bli bedre å oppholde seg og bruke uterommene. Det legges opp til mer grønt, flere benker på solrike steder, et større mangfold av lekemuligheter og bedre tilgang til Kolbotnvannet, skriver kommunedirektøren i saksfremlegget.

Med det ovennevnte mener han at forprosjektet imøtekommer og bidrar til å nå målet om å gjøre Kolbotn til et attraktivt tettsted med urbane kvaliteter.

Les også: Hva skal til for at Kolbotn sentrum blir attraktivt?

2 millioner til konsulenter

Oppegård Avis har skrevet at kommunen i 2021 engasjerte eksterne konsulenter fra Multiconsult. Disse har bistått kommunens eget fagmiljø i å utforme det aktuelle byromsprosjektet for Kolbotn sentrum. Avtalen med Multiconsult hadde en ramme på 2 millioner kroner, hvorav 400.000 kroner skulle brukes på medvirkningstiltak og bruk av et nytt digitalt verktøy for innspill i kartløsninger.

I områdereguleringen stilles det nemlig krav til en medvirkningsprosess, som må ligge til grunn for et slikt prosjekt. Kommunedirektøren skriver at forslaget bygger på områdereguleringen for Kolbotn sentrum, planen for grøntområde, parallelloppdrag fra 2019 og innspill fra innbyggere, elever ved Roald Amundsen videregående skole og kommunale virksomheter i medvirkningsprosessen.

Dokumentasjon på medvirkning kan sees på prosjektets hjemmeside, byromkolbotn.com, men kommunedirektøren påpeker i saksfremlegget at covid-19-epidemien satte begrensinger for deltagelse fra de yngre elevgruppene i medvirkningsprosessen.

Les også: Foreslår arkitektkonkurranse for ny bro over Kolbotnvannet

– Forholdsvis beskjedent prosjekt

Byromsprosjektet innebærer ingen omfattende ombygging av torgene, men det er gjort en vurdering av løsningene med tanke på drift og vedlikehold. Det eksiterende granittdekket på torgene forblir som hovedmaterialet, men er foreslått erstattet stedvis med plantebed og tegl for å gi plassene et mindre grått preg. Det er også utarbeidet et enkelt konsept for belysning.

– Selv om byromsprosjektet er forholdsvis beskjedent, vil noen av elementene innebære økte utgifter til drift og vedlikehold sammenlignet med dagens situasjon, påpeker Henriksen i saksfremlegget.

35 av 50,1 millioner kroner

Kostnadene for hele byromsprosjektet er estimert til 50,1 millioner kroner (bruttobeløpet, inkludert usikkerheter), hvorav 15,1 millioner kroner av disse dreier seg om tiltak som skal finansieres av utbyggerne, mens budsjettrammen for kommunens andel er på 35 millioner kroner. Prosjekteringskostnader og fem år med etableringsskjøtsel av vegetasjon kommer i tillegg.

Kommunedirektøren skriver at han fraråder en drastisk nedskalering av selve innholdet i prosjektet, men vil i den videre prosjekteringen se på forenklinger som får ned kostnader, uten at det går på bekostning av innholdet.

Les også: Rådgiver-mekka med 185 rådgivere

Prioriterer tre av fire områder

Kommunedirektøren anbefaler at tiltakene gjennomføres i følgende prioritertrekkefølge hvorav det sistnevnte området utsettes til et senere tidspunkt:

1. Jan Baalsruds plass/ nedre torg.
2. Veslebukta.
3. Øvre torg.
4. Parken ved Gamle Oppegård rådhus. Foreslått utsatt.

– Innenfor hvert område vil det senere kunne være nødvendig å gjøre forenklinger og kutt for å styre prosjektet inn mot kommunens budsjettramme, skriver Henriksen.

Les også: Dette er planen for Jan Baalsruds plass

Les også: Dette er planen for Veslebukta

Les også: Dette er planen for øvre torg

Utsetter utvikling av rådhusparken og amfiet

Foreløpige beregninger, inkludert uforutsett anslag på 10 prosent og usikkerhetsanslag for detaljeringsnivå på 15 prosent, viser følgende bruttotall:

• 11 millioner kroner til Jan Baalsruds plass/ nedre torg
• 12 millioner kroner til Veslebukta.
• 7,8 millioner kroner til øvre torg
• 19,3 millioner kroner til rådhusparken (foreslås utsatt).

Til sammen er kostnadene for hele byromsprosjektet, slik det foreligger i dag, beregnet til å være på 50,1 millioner kroner.

Selv om de største kostnadene i byromsprosjektet er knyttet til utviklingen av parken ved Gamle Oppegård rådhus (19,3 millioner kroner, tilsvarende 39 prosent av det totale beløpet for hele byromsprosjektet), anbefaler kommunedirektøren å vente med utviklingen av dette området til reguleringen av byggeområdene der har kommet lenger, slik at løsningen i parken kan tilpasses detaljreguleringsplanene og byggeprosjektene der.

Det er også slik at deler av den foreslåtte utviklingen for nedre torg med utvikling av amfiet og byromsgulvet foreslås utsatt. I påvente av en plan for Kolbotn stasjon foreslås det å beholde midlertidige byromsprosjekter med cirka 400 bokstaver og de farrgerike benkene i amfiet foran Kolben.

Ingen vannelementer

Vannelementer i det konkrete prosjektet er vurdert som kostnadskrevende. Etter å ha har vurdert kost og nytte av et vannelement på Jan Baalsruds plass og nedre torg, skriver Henriksen følgende:

– Det foreslås å få fram de kvalitetene Kolbotnvannet har framfor å etablere vannanlegg på torget. Å etablere et vannelement i parken ved Gamle Oppegård rådhus (red. anm.: alle de foreslåtte tiltakene i rådhusparken foreslås utsatt) kan imidlertid være aktuelt senere, sier han.

Sydøst i rådhusparken, på den østligste delen av parkeringsplassen, som ligger vis-a-vis Foss & Co-bygget, foreslås det blant annet å anlegge en permanent, kunstfrosset skøytebane, avgrenset av sittekanter. På sommerstid kan dette være et vannspeil, etter modell av Spikersuppa i Oslo sentrum.

Utbyggingsavtaler

Kommunedirektøren anbefaler også at tiltak knyttes opp til rekkefølgekrav for de av utbyggingsområdene i områdereguleringen for Kolbotn sentrum som fortsatt ikke er detaljregulert, og at det samarbeides med de næringsdrivende i sentrum.

Nordre Follo har i dag en avtale (fra 2005) om drift og vedlikehold med Citycon, som eier og drifter kjøpesenteret Kolbotn Torg. Det pågår samtaler med Citycon for å få på plass en ny drifts- og vedlikeholdsavtale. Nåværende avtale inneholder også en fordeling av kostnader knyttet til nye investeringer på torgene. Inntil ny avtale er på plass vet kommunen ikke hva fordelingen av investeringskostnader og eksakte drifts- og vedlikeholdsutgiftene for kommunen vil bli.

Dette anbefales av formannskapet

Under det siste møtet onsdag 9. februar ble det enstemmig vedtatt syv punkt som skal være formannskapets innstilling til kommunestyret:

1. Kommunedirektøren utvikler forprosjektet videre til et detaljprosjekt med sikte på å startebyggingen medio 2022.

2. Gjennomføring skal skje i følgende prioriterte rekkefølge: Jan Baalsruds plass/ nedre torg, så Veslebukta og til slutt øvre torg.

3. Opparbeiding av parken ved Gamle Oppegård rådhus legges som rekkefølgekrav til utbyggingen av de gjenværende felt rundt rådhusbygget i områdereguleringen for Kolbotn sentrum.

4. Opparbeiding og beplantning av grøntarealer skal ha fokus på stedegne plantearter og andreelementer som gir leveområder for pollinerende insektarter.

5. Kommunedirektøren kan gjøre mindre endringer i prosjektet for å holde prosjektet innenfor et budsjett på 35 millioner kroner (bruttobeløp).

6. Citycon inviteres til videre samarbeid om gjennomføring av tiltak på øvre torg.

7. Utvikling av Veslebukta ses i sammenheng med skjøtselsplan for Kolbotnvannet.

Gruppelederen for Sp, Tor Anders Østby, fremmet et tilleggsforslag under formannskapsmøtet. Han foreslo om å vurdere andre og mindre omfattende bryggeløsninger, og at bryggen måtte være universellutformet og samtidig ha forsvarlig sikring for å unngå uhell og fall ut i vannet. Forslaget fikk ikke støtte av flertallet og falt. Kun FrP ønsket å støtte det.

Les også: Hjerterom mot uviss skjebne

Ski vs. Kolbotn

– Gode offentlige byrom er et viktig alternativ til møteplasser som krever betaling. Det forprosjektet som nå foreligger, vil imøtekomme mange gruppers behov for møteplasser. Kommunen har høye ambisjoner for stedsutvikling, nedfelt i kommuneplanen. Prosjektet vil støtte opp om målet om å utvikle byrom som kan romme et godt og inkluderende byliv, skriver Henriksen i sin vurdering av byromsprosjektet.

Mange har reagert på hvordan Kolbotn, eller tvillingbyen "Afterski" som den ironisk kalles på folkemunne, prioriteres sammenliknet med Ski. I desember ble det vedtatt å bruke rundt 800 millioner kroner på infrastrukturtiltak i Ski sentrum i 2022-2025, som er åtte ganger så mye som er vedtatt til infrastruktur i Kolbotn sentrum i samme periode.

Kommunedirektøren skriver at med den foreslåtte satsingen på uterommene både i Kolbotn og Ski ønsker han å understreke at dette også medfører endring i utgifter til drift og vedlikehold for kommunen.

– Grønne arealer krever for eksempel større fagkompetanse enn asfalterte flater. Nordre Follo kommune planlegger også en større oppgradering og ombygging av torget i Ski, påpeker Henriksen i saksfremlegget.

Ønsker like løsninger

Ifølge kommunedirektøren vil han, så langt det er formålstjenlig, forsøke å finne felles løsninger for disse uterommene der det kan være penger å spare på drift og vedlikehold.

– Like løsninger kan for eksempel være beplantning, belysning, belegg og fallunderlag. Elementer det kan være ressursbesparende å ha på eget lager bør så langt mulig være like, skriver Henriksen.

For å ivareta investeringene som skal gjøres, anbefaler Henriksen å følge opp dette med økte midler til drift og vedlikehold av byrommene etter etableringsfasen. Han mener oppgaver som krever fagkompetanse, som grøntanleggsskjøtsel, bør beholdes i kommunen, mens enkle driftsoppgaver, som daglig renhold, kan gjøres i samarbeid med lokale næringsdrivende.

Les også: Nye investeringer i 2022-225: Skeiv satsing på tvillingbyer?

Les også: Ski og Kolbotn blir tvillingbyer

Les også: Plantet like mange stemødre foran rådhuset i Ski som i hele Karl Johan