– Regjeringen ber kommunene slipe knivene – hvor skal de brukes?
Bjørn Kløvstad (H) skulle ønske regjeringen så og forstod virkeligheten ute i kommunene.
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter.
Når kommunestyret i Nordre Follo snart skal vedta budsjett for 2026 og økonomisk handlingsplan for 2027–2029, trenger vi forutsigbare og trygge rammer. Vi er helt avhengige av en regjering som forstår hvordan det er å være lokalpolitiker. Dagens Arbeiderparti-regjering har enten glemt det – eller så mangler kompetansen. Jeg vet faktisk ikke hva som er verst.
Statsbudsjettet som druknet i støy
15. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett. Siden den dagen har debatten gått høyt. Mesteparten av oppmerksomheten har handlet om valgkampen, påstander om uredelighet og politiske skandaler. Kommuneøkonomi har rett og slett druknet i støyen. For oss i Nordre Follo er konsekvensene av det foreslåtte budsjett alvorlige: Vi blir ikke kompensert for økte kostnader.
Vi er en vekstkommune. Vi vokser i nær sagt alle aldersgrupper – ikke bare blant eldre, men også blant barn og unge. Likevel bygger regjeringens budsjett på en virkelighet med flere eldre og færre barn og unge. I Nordre Follo er det heldigvis ikke slik. Men statsbudsjettet tar ikke hensyn til dette. Resultatet? Vi må kutte i områder som er helt avgjørende for fremtidens innbyggere.
Under fremleggelsen var kommunalministeren og hans statssekretær tydelige: Kommunene må «slipe knivene» og omstille. Ikke ett ord om hvordan statlig sektor skal bidra. Uttrykket som ble brukt var: «Kommunene må slipe knivene slik at driften blir tilpasset den økonomiske virkeligheten.» Men er det én sektor i det offentlige som virkelig har vært i konstant omstilling de siste årene, så er det kommunal sektor.
NB: Innlegget fortsetter.
Oppvekstfiendtlig statsbudsjett
Instruksen fra kommunaldepartementet er tydelig: «Kommunene må omprioritere penger fra oppvekst til omsorg.» Bare i 2026 forventes det at norske kommuner flytter 1,8 milliarder kroner fra barn og unge til eldre. For Nordre Follo er dette rett og slett ikke gjennomførbart. Vi har en demografiutvikling som ikke passer inn i regjeringens modell. Vi vokser både blant barn og eldre – og vi skal levere gode tjenester til alle.
Dette er ikke bare tall på et papir. Det handler om barnehageplasser, skolekvalitet, fritidstilbud og forebyggende arbeid. Når vi kutter i oppvekstsektoren, kutter vi i fremtiden. Vi svekker muligheten til å gi barn og unge trygge rammer, og vi øker risikoen for problemer senere – problemer som koster samfunnet langt mer enn vi sparer i dag.
Hva betyr dette i praksis?
Kommunalministeren understreker at vi må tilpasse aktivitetsnivå, drift og investeringer til inntektene. Dette kan bety:
- Planlagte investeringer må utsettes.
- Lovpålagte tjenester opprettholdes, mens ikke-lovpålagte områder må reduseres.
- Konsekvensene vil merkes – for innbyggere og ansatte.
Hvor er statens ansvar?
Finansminister Stoltenberg har vært tydelig: Skal noe nytt inn i statsbudsjettet, må noe ut. Det er ikke aktuelt med økt bruk av oljepenger. Det er en ærlig og forståelig posisjon. Men hvorfor skal kommunene ta hele belastningen? Hvor er statens egen omstilling? Hvor er viljen til å ta ansvar for helheten?
Kommunene har vært i konstant omstilling i årevis. Vi har effektivisert, digitalisert og kuttet. Nå ber regjeringen oss om å kutte enda mer – med konsekvenser som vil merkes for både innbyggere og ansatte. Dette er ikke bærekraftig.
Er dette den retningen vi vil gå?
Skal vi akseptere at oppvekst blir taperen? Skal vi akseptere at barn og unge betaler prisen for en demografisk utvikling som ikke gjelder alle kommuner? Jeg mener vi må si tydelig ifra. Vi må stå opp for fremtidens innbyggere. For hvis vi ikke gjør det nå, hvem gjør det da?
Kommer vi i mål?
Statsbudsjettet vedtas først i desember. Jeg frykter at når det salderes, må vi gjennom nye kutt. Kutt som rammer barn og unge, og som svekker kvaliteten i tjenestene våre.
Vi skal levere et budsjett som er ansvarlig og realistisk. Men vi må også være ærlige: Det blir tøft. Og det blir tøffere hvis regjeringen ikke tar inn over seg realitetene i kommunene. Vi trenger en regjering som ser oss, som forstår oss, og som gir oss rammer som gjør det mulig å levere gode tjenester til alle innbyggere – ikke bare til noen.
Vi kommer i mål, men til hvilken pris?
