Kontor og livsfaser
Kjell Magne Bondevik har ryddet seg ut av livets siste «utekontor». Det ble det noen refleksjoner av.
NB: Dette er et debattinnlegg i spalten «Slik har vi det nå», skrevet av en ekstern bidragsyter.
I denne spalten skal vi jo skrive om hvordan vi har det nå. Og jeg har de siste dagene vært opptatt med å flytte ut av mitt siste kontor utenfor boligen og få tingene over til mitt hjemmekontor.
Det har ikke vært en enkel prosess. Mye har samlet seg opp gjennom tiden på de ulike 13 «utekontorene» jeg har hatt gjennom mer enn 50 år.
Det har seg slik: Jeg begynte på Stortinget høsten 1973. Gjennom mine år der hadde jeg fire forskjellige kontorer i stortingsbygningen. Innimellom var jeg med i fire regjeringen, hvorav to ganger som statsminister, noe som førte meg inn i tre forskjellige kontorer i regjeringskvartalet.
Så ble det Oslosenteret med fire forskjellige kontoer rundt i Oslo gjennom nesten 20 år. Og da jeg sa fra meg ledelsen her, ble det eget kontor i Kolbotn sentrum.
Ved hver flytting prøvde jeg å kvitte meg med noe, men det er som kjent lettere sagt enn gjort for mange av oss.. Da jeg fire ganger gikk ut av regjering ble mange historiske dokumenter overlatt til Riksarkivet på Sogn. Men likevel ble mye med til Kolbotn både av dokumenter, bilder og gaver/pyntegjenstander.
Tiden har nå kommet for å greie meg med hjemmekontor. Men å få alt fra «utekontoret» i Kolbotn sentrum over på hjemmekontoret, som allerede var nokså fylt opp, er ingen enkel jobb.
Livet har ulike faser. Vi må glede oss over dem.
Noe må kasseres, noe jeg gjør med tungt hjerte. Noe skal til Riksarkivet. Og noe må dessverre i kjellerboden. Slik er det. Vanskelig for dem av oss som synes at «det er kjekt å ha» - «det kan jo komme til nytte en gang». Noe det sjelden gjør.
Når jeg tenker tilbake, representerer alle disse kontorene ulike faser av livet mitt. Jeg ser tilbake på dem alle med glede. Det er ikke minst knyttet minner til kontorer, dokumenter, bilder og gaver/pyntegjenstander. Bak alle disse tingene ligger det meningsfylte oppgaver og hendelser jeg har vært heldig å få være med på.
Men alt er forgjengelig. Nå gjelder det å tilpasse seg en litt ny tilværelse. Men når jeg etter en sen «pensjonist-frokost» skal gå gjennom entreen i leiligheten og inn på mitt hjemmekontor, kan jeg jo fortsatt gi et varmt adjø til kona og si at jeg skal på kontoret og jobbe… Men veien tilbake til henne og godstolen er jo kort. Den nye livsfasen har også sine fordeler. Sannsynligvis vil jeg trives. Det vil nok gjøre godt med en forandring selv om jeg er blant dem som motsetter meg dette så lenge som mulig.
Jeg husker at min far, som var rektor på en folkehøgskole i Molde, hadde «hjemmekontor» i rektorboligen på skoletunet det meste av sin tid. Først etter flere år, da skolen ble bygd ut, ble det plass til rektorkontor i en annen bygning. Ikke lang vei for han å gå, men han gikk «ut» til sitt kontor. For han var det en fin overgang. Nå går jeg den motsatte veien. Det blir sikkert også en fin overgang.
Livet har ulike faser. Vi må glede oss over dem.
Kjell Magne Bondevik
