Oppegård Avis brøt ikke god presseskikk
Det er konklusjonen etter onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg. (PFU)
Oppegård Avis har ikke brutt god presseskikk i dekningen av situasjonen i barnevernstjenesten i Nordre Follo. Det ble PFU sin konklusjon da de behandlet en rekke saker onsdag 25. februar.
Dette er uttalelsen fra PFU i sin helhet:
Oppegård Avis brøt ikke god presseskikk
Avisen publiserte et leserinnlegg som klager oppfattet som et personangrep, selv om hun ikke var navngitt. Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at innlegget ikke inneholdt faktiske beskyldninger rettet direkte mot klager, som utløste hennes rett til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens 4.14.
Oppegård Avis publiserte i juli 2025 et debattinnlegg og en nyhetsartikkel om en varslingssak i barneverntjenesten i Nordre Follo. Innleggsforfatteren ønsket å gi et mer nyansert bilde av konflikten enn det som hadde kommet frem i Østlandets Blad, og ble intervjuet om dette i nyhetsartikkelen.
Klagers syn:
Klager er varsleren, som mente at hun i det innklagede leserinnlegget ble beskyldt for å være rigid, konfliktskapende, lite fleksibel, inkompetent og med manglende empati.
Innleggsforfatteren løper arbeidsgivers ærend, og kommer med løgner som kun er egnet til å straffe en varsler, et halvt år etter at eksterne juridiske granskere slo fast at hun hadde blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse, anførte klager. Det var et personangrep hun ikke fikk forsvare seg mot. Klager viste også til at redaksjonen avviste et svarinnlegg til støtte for henne.
Selv om hun ikke ble navngitt, skjønte mange, inkludert hundre ansatte i barneverntjenesten, at det dreide seg om henne som varsler, argumenterte klager.
Mediets syn:
Oppegård Avis mente det ikke er påvist faktiske feil i artiklene, som beskrev den ansattes subjektive opplevelse, på vegne av flere kolleger, av hvorfor situasjonen på arbeidsplassen var blitt uholdbar. Avisen anførte at den på ingen måte hadde valgt side i konflikten, men at det var viktig å gi rom til andre syn på konflikten enn det som til nå hadde kommet frem gjennom varselet.
Avisen forsøkte via en rekke kilder å komme i kontakt med klager før publisering, uten å lykkes. Overfor redaksjonen ble det understreket hvor viktig det var at varsleren ikke ble identifisert, noe avisen sørget for å etterkomme. Oppegård Avis bekreftet at et innlegg fra klagers støttespiller ble refusert, fordi det inneholdt opplysninger redaksjonen av presseetiske grunner ikke kunne publisere.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at klager reagerte på det hun opplevde som svært negative beskrivelser av seg selv i debattinnlegget. Samtidig viser utvalget til at innlegget fra den ansatte i barneverntjenesten, var et motsvar til det omtalte varselet om at arbeidsmiljøet der var preget av frykt og en destruktiv kultur. På debattplass skal det være rom for sterke meninger og krasse karakteristikker. Selv utsagn som oppfattes krenkende, medfører ikke nødvendigvis et presseetisk brudd. PFU minner også om at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk, og har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.2.
Ikke faktiske beskyldninger
Likevel er ikke meningsjournalistikken en presseetisk frisone. VVP 4.14 krever at den som utsettes for sterke, faktiske anklager, får muligheten til å forsvare seg mot anklagene i samme publisering. I dette tilfellet dreide det seg imidlertid om sterke karakteristikker, ikke beskyldninger av faktiske og etterprøvbare forhold, slik PFU ser det. Utsagnene var heller ikke rettet direkte mot klager, selv om de tok utgangspunkt i det omtalte varselet. Utvalget viser også til at klager ikke ble navngitt i innlegget, og at det ikke inneholdt opplysninger som kunne identifisere klager for andre enn de som allerede kjente til varselet, og til konflikten rundt dette. PFU konkluderer derfor med at klagers imøtegåelsesrett ikke ble utløst, og viser i stedet til hennes rett til å få svare i etterkant, jf. VVP 4.15. Utvalget minner om at det er den angrepne selv som har tilsvarsrett, ingen andre.
Kan avvise innlegg
PFU merker seg at Oppegård Avis mottok et leserinnlegg til støtte for klager, og at hun reagerer på at dette ble avvist av redaksjonen. Utvalget forstår at klager mener saken ville blitt bedre opplyst dersom avisen også publiserte et innlegg som fremmet hennes syn. Samtidig viser utvalget til VVP 2.1, som sier at ansvarlig redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold, og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold. Av redaktøransvaret følger også retten til å avvise leserinnlegg.
Oppegård Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. februar 2026
Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad, Øyvind Kvalnes, Camilla Kilnes og Ylva Lindberg
