Jobber med planforslag - usikker på fremdriften
Målet er et nytt praktbygg i Kolbotn sentrum, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før første spadetak kan tas.
Arbeidet med å transformere det gamle Sentrumsbygget i Kolbotn sentrum til et moderne leilighetsbygg er fortsatt på tegnebrettet.
Men det siger fremover, skal vi tro Magnus Wien Klæboe, prosjektleder i eiendomsselskapet Vedal.
Han er en av dem som har ansvaret for å realisere prosjektet med navnet Perronggården.
Å tidsestimere den videre prosessen er imidlertid ingen enkel oppgave, ifølge Wien Klæboe.
– Vi jobber nå med å ferdigstille et planforslag for Perronggården i Kolbotnveien 5 til 7. Planen er at dette sendes kommunen våren 2026. Selvfølgelig håper vi at planforslaget blir positivt mottatt, slik at vi får en rask førstegangs behandling. Deretter skal planen på høring, før kommunen skal foreta sin andregangs behandling. Tiden dette tar er vanskelig å anslå, skriver han i en e-post til Oppegård Avis.
Grunneiere og markedet avgjør
I slike prosesser er det en fast rekkefølge som må følges og før et nytt bygg kan stå klart, er det en rekke holdeplasser.
– Grunneierne må ta stilling til når eksisterende bygg skal rives, noe som først vil skje etter at det foreligger en godkjent reguleringsplan og de er sikre på at markedet etterspør den type boliger og næringsarealer som planen åpner for, utdyper han.
Summa summarum betyr det at Vedal-prosjektlederen ikke har noen konkrete datoer å tilby verken lokalavisen eller innbyggere.
– Det er vanskelig for oss å si noe konkret om fremdriften og vi kommer gjerne tilbake til
deg når dette er tydeligere for oss, slik at vi kan gå ut med et tydelig
budskap som beboere og andre interessenter kan forholde seg til, avslutter Wien Klæboe.
Kommunen forklarer
Siden den videre gangen i prosessen omtales som usikker, kontaktet vi virksomhet for Plan og miljø i kommunen, for å klargjøre litt nærmere hvordan slike byggeprosjekter normalt sett går og hvilke stoppesteder en eiendomsutvikler må påregne å møte på.
Arkitekt Jon Fjellstad forteller og forklarer - og på vår oppfordring har han benyttet teskje, for at både vi og andre uinnvidde skal forstå saksgangen.
Første avklaring er hva det innebærer at «planforslaget sendes kommunen». Hva skjer da?
– Et planforslag sendes alltid først til administrasjonen i kommunen. Det er de som gjør den faglige vurderingen og forbereder saken for politisk behandling, begynner Fjellstad.
Hva er normalen?
– Men hva er egentlig «normalen» når kommunen mottar et planforslag?
– Når et planforslag kommer inn, vurderer administrasjonen om det er komplett, om utredningene holder faglig nivå, og om forslaget er i tråd med overordnede planer. Ofte har vi også hatt god dialog med forslagsstiller underveis mens de har utarbeidet planforslaget. Tidsbruken varierer mye, men komplekse sentrumsprosjekter tar ofte flere måneder. Det som påvirker tiden mest, er kvaliteten på materialet, behov for tilleggsutredninger og om prosjektet utfordrer gjeldende planer.
Hvis kommunen har merknader vil utvikler som regel justere planen. Noen krav er absolutte – særlig der planen bryter med lovverk eller overordnede føringer.
– Når materialet er komplett gir plan- og bygningsloven kommunen tre måneder til å førstegangsbehandle planforslaget og bestemme om det skal legges ut på høring, forklarer kommunearkitekten.
– Og når du sier førstegangsbehandling, snakker vi da om administrasjonen i kommunen eller politikere? Og hva er typiske innsigelser i denne fasen?
– Administrasjonen forbereder saken, men førstegangsbehandling gjøres av politikerne i planutvalget. Unntaket er mindre planendringer. Typiske politiske diskusjonstemaer er høyder, trafikk, parkering, solforhold, kulturmiljø, støy og forholdet til overordnede planer, sier Fjellstad.
Noen absolutte krav
Neste steg - hvis kommunen er fornøyd med planforslaget - er høring. Vi har også bedt kommunen forklare hvordan en slik prosess utføres.
– Hvis politikerne godkjenner planforslaget legges det ut på høring i minst seks uker slik at alle kan komme med innspill. Da sendes det ut brev til naboer og andre berørte, og det annonseres i avis og på kommunens nettsider. Høringsinnspillene vurderes av administrasjonen, som oppsummerer og anbefaler hvordan de skal håndteres. Når vi kommer til andregangsbehandling, så er det er politisk, og det er her et endelig vedtak fattes – med mindre saken sendes tilbake igjen for ytterligere arbeid, sier Fjellstad.
Og når kan arbeidet starte?
Det kanskje de aller fleste er interessert i er det store spørsmålet. For når er det tidligste realistiske tidspunktet for en andregangsbehandling og et eventuelt politisk vedtak i denne saken?
– Det tidligste realistiske tidspunkt for sluttbehandling av denne planen er i løpet av høsten 2026. Det avhenger imidlertid veldig av hva som dukker opp i høringen. Er det tungtveiende innsigelser som krever omprosjektering kan dette fort utsette sluttbehandlingen med flere måneder, avslutter arkitekten.
