Døden på Kolbotn
– Nå er det på tide å endre vaner for den som er glad i lokalsamfunnet sitt, skriver OAvis-redaktør Eskil Bjørshol.
NB: Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Innholdet representerer vedkommendes meninger.
Dette er ikke et surmaga oppgulp mot deg som faktisk ikke har råd. Dette er et spark på leggen til deg som har råd, men som ikke gidder. For du må faktisk skjerpe deg.
I forrige uke bukket pizza- og vinstedet Vinoria under. Sviktende inntekter - altså for dårlig besøk - gjorde at eierne verken orket eller klarte mer.
De er dessverre ikke de eneste Kolbotn-aktørene som har vært eller er i trøbbel. I tur og orden har steder som O´Learys, Gamle Tårnhuset, Kullebunden Spiseri, Fiskebutikken i Sentrumsbygget og nye Herman Husmann vært i krisemodus. Noen har bukket under for godt, mens andre har klart seg med et nødskrik.
Serveringsbransjen er ikke det eneste eksempelet. Fra kultursektoren rapporteres det stadig om billettsalg som til tider er til å grine av, selv når Norges største stjerner står på scenen.
Jeg får vondt når jeg hører om det, både som lokalavisredaktør og innbygger.
Hvis du ikke gidder å dra på verken konsert, stand up-show, kino eller lokale forestillinger i Kolben, så er det et tidsspørsmål før Nordre Follo bare har ett kulturhus. Det kommer ikke til å ligge på Kolbotn.
Lokalsamfunnet dør
Listen med eksempler på at gode lokale initiativer blir møtt med likegyldighet og giddeløshet av lokalbefolkningen, kunne vært mye lenger.
Konsekvensen er et lokalsamfunn som dør. Gidder du ikke å spise en pizza i ny og ne, eller ta et vinglass lokalt, så går stedene konk. Hvis du ikke gidder å dra på verken konsert, stand up-show, kino eller lokale forestillinger i Kolben, så er det et tidsspørsmål før Nordre Follo bare har ett kulturhus. Det kommer ikke til å ligge på Kolbotn.
Drar du konsekvent til Oslo eller Ski for å spille padel, så resulterer det i kroken på døra på Sofiemyr.
Enkle grep
Hvis du faktisk setter pris på lokale valgmuligheter og lokale folk som satser, så er det noe i nærheten av en borgerplikt å ta det i bruk.
Du må kjøpe deg en solskinnsbolle sammen med kaffen innimellom, du må ta deg et glass med noe godt når du er på Terje Aaseth-quiz, du må stikke innom gratis kulturarrangementer og du må av og til ta feiringen din her lokalt.
Jeg er så lei av uttrykket «før det er for sent», men det er nå det gjelder. Det er ikke neste måned eller neste år. Det er i dag, denne helgen, eller på tirsdag til uka.
Vi som elsker lokalsamfunnet vårt må rett og slett slutte å ta lokale tilbud for gitt.
«Det var så synd!» er en kommentar som går igjen når vi skriver om konkurser og nedleggelser. Joda det er synd, men hvor mye bidro du til å holde det i live? Gjorde du nok?
Det er ikke selvsagt at det skal finnes en barnevognbutikk på Greverud, en lokal kino på Kolbotn, en grønnsaksbutikk på Myrvoll og en knallgod vietnamesisk restaurant på Oppegård. Når sist var du innom en av dem?
Noen har tatt sats og ofrer både svette, privatliv og egen økonomi for at lokalsamfunnet skal være pulserende og attraktivt - ikke nedlagt og dødt.
Historien får vi ikke gjort noe med, men hva fremtidens lokalsamfunn skal romme er kun opp til deg og meg. Vi må skjerpe oss for å unngå at Oppegård, som en gang var stedet å elske, blir til et sted vi savner.
Hvorfor ikke bare begynne nå - før det er for sent?
Hva har du tenkt å gjøre lokalt de neste dagene og ukene?
